Hei og hopp igjen. Her kommer det første innlegget fra Fiji! Himmelen på jord. Den 24 april, landet vi på Nadi flyplass etter en 3 timers behagelig flyreise fra Auckland. På flyplassen ble vi mødt av ivrige musikanter som spilte oss velkommen med tropiske folketoner og 30 varmegrader. Vi ble ventende på flyplassen i en time før vi ble plukket opp av en shuttle buss som skulle ta oss med til hostellet. På hostellet ble det som vanlig masse tull fordi vi ikke hadde printet ut dokumentene våre før vi reiste. Men etter mye om og men, ble vi endelig utdelt et rom for natten. På hostellet var det fijiansk danse show med flammer og halvnakne menn, noe alle hostellets gjester(inkludert Ine og Julius) satte stor pris på. Vi tilbrakte kvelden sammen med noen riktig underholdene tyske venner(Fabian og Arne) som vi hadde mødt på flyet og på flyplassen samme dag.

Dagen derpå var det opp og hopp klokka 7. Hvilket var et veldig uvanlig tidspunkt for trollpakk som oss å stå opp på, men vi fikk dratt oss ut av senga og inn på bussen som skulle frakte oss til havnen. Julius var i sitt vanlige morgen ess, med rødvinstenner og antenne hår. Og selvfølgelig i topp humør. Etter en 2 timers båttur ble vi fraktet i en liten jolle over til vår første øy, Waya Lailai. Det var veldig overveldende og flott. Der fikk vi vårt eget tomanns rom. På Waya Lailai ble vi bare en natt, før vi reiste videre til Barefoot resort. Julius startet festen tidlig, da en ire åpnet en flaske med vodka i båten, som han delte broderlig ut til alle sine båt kamerater. Trygt fremme på land ble vi mødt av super hyggelige fijianere som ønsket oss velkommen med sang, før vi ble utdelt en fantastisk liten bungalow på stranden. Det viste seg at vi ikke skulle bo der alene, for etter et par timer, ble døren åpnet av en energisk Canadier ved navnet Quinn som vi skulle bo med de neste 2 nettene. Ved ankomsten ble vi fortalt at det skulle være internasjonal talent konkurranse samme kveld, så jeg og Julius gjorde vårt beste for å forberede oss med vårt nye super orginale band navn "Team Norway".

Før konkurransen ble vi servert et fabelaktig 3 retters måltid som vi satte stor pris på, før det brakte løs. Det var Team Norway mot Team England, Team Italy og Team Canada. Vi ble til slutt overrasket av et forrykende flammeshow fra Team Fiji(som egentlig ikke var med i konkuransen.) Det viser seg at mens nesten alle nordmenn står på ski, sjonglerer Fijianerne med flammer. Hvilket er et ganske underholdene syn. Men flammer eller ikke flammer, dere kan jo gjette hvem som gikk av med den knusende seieren? Det var ingen ringere enn team Norway. Som vant to gratis Fiji cocktails i baren, noe to lut fattige backpackere satte stor pris på. Kvelden fortsatte i samme ånd og endte med natt bad i godt lag med en baby hai. Ingen av oss involvert husker særlig mye av dette nattbadet, men vi fikk se noen lekkre bilder neste morgen. Dagen etter ble det plutselig et fryktelig uvær, så Julius, Quinn og jeg ble inne mesteparten av dagen. Noe som var en god måte å unngå flyvende kokosnøtter på. Vi tok oss sammen etter middag, da det ble arrangert Fijian night på hotellet. Da fikk vi smake den Fijianske drikken Kava, som er laget av vann og noen blader. Denne drikken får deg til å slappe av. Ganske spesiell opplevelse. Det ble også en veldig sen kveld for noen av oss, mens andre (Julius Matre) tok en tidlig kveld på grunn av dårlig humør og utmattelse. Morgenen etter var det opp og hopp klokka 9, som er den offisielle check out tiden på Fiji. Utenfor bungalowen vår ble vi mødt av verdens søteste baby geit som jeg fort tok i min favn og ga han navnet Bongo.(Selv om det i ettertid skulle vise seg å være en jente). Det ble en litt trist avskjed med denne fantastiske øya og alle de fantastiske menneskene vi hadde mødt, og sist men ikke minst Bongo, som gråt sårt og inderlig da mor Ine forlot øya.

Etter en trivelig avskjed med gitar spill og Fiji sang ble vi sendt videre til neste øy, og Korouvo resort. Men hele denne fantastiske helgen på Barefoot resort, fikk en veldig dårlig slutt da vi fant ut at vi var blitt frastjålet alle kontanter vi hadde. Hvilket er rundt 1500 for Julius og 900 for meg. Så det var en litt kjip slutt. Men det er det desverre ikke så mye å gjøre med nå. På Korovou ble vi ikke mødt med sang, fordi det er søndag og her synger man kun salmer på søndager. Men det ble likevel musikk utpå kvelden, da det viste seg at en av de ansatte er en glimrende gitarist. Mesteparten av kvelden ble brukt til underholde folk med sang og gitar, noe publikum var meget henrykt over, ettersom at vi faktisk ble tvunget til å synge rundt 20 sanger i strekk. Men vi fikk oss igjennom dette også. Nå skal vi nyte de neste 6 dagene på de tropiske øyer, noe vi gleder oss stort til. Vi snakkes.