Taiwan!

Etter 15, femten (!), timer på fly fra Los Angeles til Taipei, var vi endelig framme. Vi kom oss trygt gjennom passkontrollen, selv Lone med sitt hjemmesnekra pass. UD hadde gitt streng beskjed om at hun ikke hadde sjans til å komme seg inn i verken USA eller Taiwan uten elektronisk pass, men der tok de jammen feil. Heitmann får sneket seg inn i alle verdens kriker og kroker, hun.

Da vi hadde fått bagasjen, som de siste av passasjerene på flyet, småløp vi mot ankomsthallen der vi visste at Kine (ei venninne hjemmefra) stod og venta på oss. Vi stakk hodene forventningsfullt ut av døra, men det var ingen Kine i sikte. Merkelig. Vi tasset litt rundt og så etter henne, og så plutselig hadde hun sneket seg innpå oss og overrasker oss dermed så mye at desibelnivået på Taoyuan International Airport steg med mange hundre prosent! Når tre nordlendinger sprenger lungevolumet og strekker stemmebåndene til det maksimale, så høres det!
Kine hadde dessuten med seg Paula, en venninne hun studerte med i Tyskland, og vi ble tatt i mot med en stor klem (noe vi senere skulle forstå ikke var vanlig kutyme i Taiwan).

Vi kjørte tilbake til det SVÆRE huset vi skulle bo i sammen med Kine, Tina (ei Lyngdaltøtta som Kine reiser sammen med), Paula, Tasha (søster), mor, far, to brødre og Mr. Choco, verdens søteste hund! Vi ble servert dumplings da vi kom, en slags pastadeig med svinekjøtt og grønnsaker inni, deilig! Etter en lang reise, som reduserte 2.april til en beskjeden 10-timersdag pga tidsforskjellen mellom USA og Taiwan, var det to utslitte jenter som stupte ned i den beinharde senga. Her snakker vi en seng bestående KUN av tre, med et tynt pledd over. Au!

Paula skulle vise seg å være litt av en organisator. Da vi stod opp på søndag, fikk vi utdelt timeplan for de neste to ukene vi skulle tilbringe i dette landet. Og når vi sier timeplan, så mener vi TIMEPLAN. Planlagt ned til siste detalj. På søndag dro vi nordover til farens fødeby der det var et himla overbefolka marked (Taiwan er det landet i verden som er nest tettest befolket)! Interessant! Det som var enda mer interessant, var å se Lund og Heitmann spise med spisepinner. Vi fikk jo knapt i oss mat de første dagene! I Taiwan spiser de til og med suppe med pinner!
På dette markedet fikk vi også kjøpt oss noen flotte suvernirer, samt ble "snik"-fotografert av fascinerte taiwanere. Turens første brekningsfornemmelser forårsaket av mat, ble også framkalt her da vi presset ned to biter med gelegrønnsaksdessert. Haba haba! Ikke bare fikk vi svelget ned kun to biter hver, men vi måtte også svelge stoltheten og innrømme for vertsskapet at dette KLARTE vi bare ikke å spise. De svarte med latter.

Dagen etter var det klart for mer marked. Vi dro til gammelbyen her i Hsinchu og kjøpte oss hver vår nydelige tekanne (Bagasjeproblemer er ikke-eksisterende i våre hoder). I tillegg fikk vi smake på eksotisk frukt og besøkt et buddhistisk tempel. Interessant!
På kvelden dro vi til sentrum der vi spise sushi! Smaken er som kjent som baken, og det er også Lund og Heitmann. Lone synes ikke det er spesielt godt, mens Ingebjørg (som begynte å få dreisen på spisepinnene) likte det. Kvelden ble avsluttet med fotmassasje. Smertefull, sådan. Au au au! Av seks jenter som trådte inn i salongen, ble fire torturert av massasjemennene. Og ja, det var de fire norske. De trykket på ulike punkter under og på siden av føttene våre, og vi hadde hver forskjellige vondpunkter. Det skal visstnok si noe om hvor i kroppen du har problemer. Lund fikk beskjed om at hun hadde problemer med hodepine (noe som stemmer på en prikk!), Lone og Tina hadde problemer med eggstokkene og Kine med nyrene. Jah..! Bra vi fikk klarhet i det.

Tirsdag var det klart for en spesiell dag her i Taiwan: Tomb day. Dette er dagen de minnes forfedrene sine ved å dra på gravplassen der de gir mat og penger til de døde. De tenner røkelse og fyrer av kinaputter. Da vi hadde vært på graven, dro vi til Paulas bestemor der vi fikk mye og god mat. Der var også resten av slekta samlet, tilsammen rundt 30 stykker.
Vi avslutta feiringa med å dra til en fornøyelsespark, og på veien dit stoppet vi for å plukke jordbær. Herlig herlig! I parken var det mye morsomt å se, men det var svinkaldt, selv for hardbarka nordlendinger. Vi ble likevel litt varmere da vi dro på et innendørs show der vi fikk se sjonglering med ild og tidenes morsomste (ufrivillig sådan) dans! Latterkrampen var et faktum!

Onsdag måtte våre verter tilbake på jobb, så vi pakket snippesken og dro inn til hovedstaden, Taipei. Etter langt om lenge fant vi fram til et hostell der vi fikk kranglet prisen ned til et akseptabelt nivå før vi dro mot Taipei 101, verdens nest høyeste bygning (se bildet). Det var med sug i magen vi kikket ned på gatene og de bittesmå bilene som var 508 meter under oss.
Vi ble i hovedstaden til fredag formiddag, og tida ble brukt på å kikke gjennom diverse nattmarkeder, og å være sammen med en annen venninne av Kine, Sara. Vi fikk også smaken på japansk mat, noe som var nydelig godt!

Fredag dro vi sørover til byen Kaohsiung. Den kvelden gjorde vi ikke mye. Vi var bare en kjapp tur ute og spiste dumplings, en ny og kjær favoritt, før vi tok en runde Mimesveiper. Dagen etter møtte vi nok en Kine-venninne, Verna. Med det nye bekjentskapet fikk vi også erfaringen om at taiwanere IKKE er spesielt glad i hudkontakt. Verna hadde tatt med seg kjæresten for å møte oss. Da Kine skulle hilse på han rakte hun fram handa, og DET ble ikke spesielt godt mottatt. Litt nervøs latter senere, trakk Kine handa til seg, uten at den hadde blitt trykket. Kulturkrasj? Check!

Lørdag kom Paula og møtte oss, og deretter dro vi for å leie sykler. Vi sykla over til ei lita øy og tråkka rundt der resten av dagen. Babyblekkspruter ble fortært på en lokal sjømatrestaurant. Spesielt. Vi fikk besøkt et fort og en flott fyrlykt før vi vendte sykkelstyrene hjemover, solbrente og fine. Like ved fergekaia stoppet vi for å spise osteboller og en fantastisk dessert bestående av shave-is, frukt og iskrem med mangosaus. NAM! DET skal vi innføre i Norge også!

Markedene ble virkelig trålet i denne byen, og lørdag var intet unntak. Lone alene har kjøpt seks par sko i Kaohsiung! Søndag var det fire sluttkjørte norske jenter som ble med de lokale jentene på sightseeing. Tempel i alle former og fasonger ble for mye for oss denne dagen, dessuten var det VARMT! Etter litt mat, var vi likevel klare for en ny runde pååå, ja, dere har gjettet riktig: NATTMARKEDET! Lund og Heitmann holdt lengst ut av samtlige og ble et par timer lenger enn resten av gjengen. Trålposen ble også deretter. Uten at vi sier mer enn at sekkene våre begynner å nærme seg bristepunktet. Ooops. (Bra at vi får Norge-besøk i Thailand, som kan ta med seg en del ting tilbake til hjemlandet. Hehe, Arne!)

Ja, det var oppsummering av vår første uke i Taiwan. Vi har opplevd så mye her, at vi ser oss nødt til å dele det opp i to deler. I morgen drar vi forresten videre til Bangkok. Det blir trist å reise fra alle de fantastiske menneskene vi har møtt her (for the first time, eller hvordan var det der, Kine?).

Neste Taiwan-del kommer plutselig! Over og ut!