Profile
Blog
Photos
Videos
Goooood morning Viet Nam!
Phnom Penh var en noe sær opplevelse. Jeg bodde ved Boeng Kak, en innsjø Lonely Planet omtaler som backpackerdistriktet i byen. Jeg møtte noe backpackere, men de var der stort sett for å røyke billig marijuana, og de andre vestlige folka som var der oppholdt seg i området for omtrent samme formål, bare med litt ekstra underholdning fra lokale småtupper. Og det var veldig, veldig, veldig mye mygg. Men rommet var billig, og jeg slang inn passet mitt for å få ordna visum til Vietnam, så ble der et par tre netter.
I Phnom Penh er det særlig to ting man SKAL se: S-21, en barneskole som ble gjort om til et Khmer Rouge fengsel, hvor de syke, syke jævelne dokumenterte faenskapen de holdt på med - fengselet er nå et museum hvor mye av dokumentasjonen i form av bilder er tilgjengelig. Sykt, sykt, sykt! The Killing Fields, ca 15 km utenfor Phnom Penh er obligatorisk nr 2, et område med massegraver etter Khmer Rouges slakt av alt som var en trussel mot Angkar ("The party" ish). Det er nå bygget et monument i tradisjonell khmer byggestil som blant annet huser ikke mindre enn 8000 hodeskaller som er gravd frem fra diverse massegraver i området. Kommunisme? JATAKK! Oppturen den dagen var at det begynte å HØLJE ned da jeg kjørte tilbake med Moto'en jeg hadde leid for anledningen. Det skal forresten sies at å sitte bakpå en moped i Phnom Penhs rush er noe av det skumleste jeg har gjort i hele mitt liv. Det var skummelt av type null adrenalinkick, kun ærlig og redelig frykt for at jeg kom til å stryke med i løpet av de nærmeste 20 minuttene :p Sjåføren kjørte dobbelt så fort som trafikken, og kunne ikke engelsk. Det kom for så vidt til min fordel, da han hadde nikket febrilsk da jeg sa $5 for en rundtur ut til drapsmarkene (hvilket er prisen LP mener er fornuftig), men tydligvis ikke skjønte et kvekk av hva jeg sa, selv om ordet "dollars" er temmelig universelt her nede, og en hånd med 5 fingre på neppe kan tolkes som annet enn fem. Tilbake til gjestehuset begynte han å b****e om det på khmer, og etter litt oversettelse fra noen andre skjønte han at han hadde gått med på det. Jeg gav han en ekstra dollar som plaster på såret.
Fra Phnom Penh tok jeg buss til Sihanoukville, en noe impulsiv handling, jeg hadde egnetlig tenkt meg direkte til Saigon. Men følte for litt beachlife med andre backpackere, så som tenkt så gjort. Selv om bussturen kun var rundt 3 timer, stoppet bussen som vanlig på ei veikro hvor man kunne spise litt. Da vi kom frem til Sihanoukville kl 1030 på kvelden, var det første jeg så at en av kvinenen på bussen spydde som en gris det sekundet hun kom ut. I bakhodet mitt dukket tanken om shady fôr på stoppestedet opp, jeg hadde følt meg litt uggen den siste timen, men tuk-tuk-pruting drukna fort tanken. Stedet jeg først ville til, Monkey Republic, var fullt på mer enn èn måte, der var det også full fest, så kanskje like greit at jeg ikke fikk rom der :p Sjåføren kjørte meg til GST Guesthouse, som hadde helt all right'e rom til en billig penge, og jeg var trøtt, så avgjørelsen var enkel. Natta tilbrakte jeg i sinnsyke feberfantasier og svetta som en gud, og neste morgen var jeg veldig glad for at jeg hadde mitt eget toalett. Mistanken min fra kvelden før slo til for full pupp.
Etter å ha tilbrakt nesten to dager på do møtte jeg en kanadier i restaurantområdet til gjestehuset (det er ganske normalt at de billige gjestehusene har restauranter på ground floor for å finansiere de billige rommene). Stefan satt og leste Vietnam lonelyplaneten, og jeg hadde endelig kvikna til såpass at jeg var i form til å være sosial. Heldigvis! Supertrivelig fyr, og etter at kompissen hans hadde klart (her maatte jeg bytte PC pga no rart, og den nye pcen har ikke muligheten for norsk tastatur... Haleluja) aa rive seg los fra en krangel med dama paa skype, ble jeg introdusert for Don. Etter et par dager med jaevlig daarlig magekarma smilte endelig lykken - gutta hadde ca samme tidsramme som meg for aa reise gjennom Vietnam, og ville til de samme stedene! Alors: REISEBUDDYS! Endelig! Paa kvelden folte jeg meg mye bedre, magen hadde stabilisert seg (trodde jeg) og jeg joina dem for aa se hvordan jeg takla en matbit og en ol.
Det har jo ALDRI hendt at en ol blir flere i godt lag, og denne kvelden ble en katastrofe av dimensjoner. Vi motte et par svenske jenter, og saa dukka et par australske opp, og for vi visste ordet av det hadde vi havna paa en heller ode bar ved stranda med jaevlig bra musikk - vi snakker hoy allsangfaktor - og en besetning som var saa fornoyde at vi ble paaspandert en haug med shots av lokal rom/whisky (de har alle et eget navn paa faenskapen). Paa dette tidspunktet burde et par alarmklokker begynt aa dundre hos meg, men vi sang dem i senk og resultatet var en TEMMELIG fyllesjuk og sjabby gjeng dagen derpaa. Allerede godt dehydrert fra matforgiftninga hjalp saerdeles daarlig. Magen min satte heller ikke saerlig pris paa behandlinga, og dagen etter var jeg tilbake til square one, og saapaass daarlig at jeg endte opp paa immodium for aa kunne folge planen faar om aa dra til Vietnam mandag 15. nov. For aa si det slik: jeg burde lett aa klart aa unngaatt det, men etter en uke i total isolasjon og ganske langt nede etter feber og faenskap fra bussturen var det faktisk verdt det! Mutter'n: ingen moralpreken er du snill! ;)
Vi tok buss til Phu Quoc Island fra Sihanoukville, og selv om vi maatte vente en time paa grensa fordi den offentlige kommunisten bak gitteret var inni granskauen interessert i hvert eneste pass, og "legen" forlangte en dollar av hver (som gikk rett i mappa hans) for at vi skulle faa lov til aa fylle ut et helseskjema - det var litt komisk da samtlige krysset av paa "no" for "Do you have had diarrhea in the last 15 days?" og "have you travelled with anyone with diarrhea in the last 15 days" og "have you had fever in the last 15 days", i det hele tatt: vi loy saa det sang etter over hele fjola! Alt for aa unngaa komplikasjoner paa grensa, og jeg har antakeligvis langt hoyere kunnskapsnivaa i medisin enn "legen" som var der. - men vi kom oss da gjennom tilslutt!
Phu Quoc Island var litt av et chartersted med lite backpackere, men det gjorde egentlig ikke saa mye. Vi fikk boligsitasjonen svartmalt som fanden paa veggen av taxisjaaforen - de har ikke tuk-tuks i Vietnam av en eller annen absurd grunn - men traska litt langs stranda og fant til slutt en temmelig billig bungalow med sengeplass til alle tre! Mygg, kakkerlakker, biller og andre insekter var til-og-med inkludert i prisen! Vi tilbrakte to temmelig late dager paa stranda, og etter en dag vendte matlysten min tilbake etter lenger tids fravaer. Den lunsjen jeg satte til livs fikk kanadierne til aa maape, men vi setter alle tre pris paa god mat, noe jeg er veldig glad for!
Etter aa haa forhort oss litt om hvilke(t) alternativ vi hadde for aa komme oss av oya og til Mekong deltaet, kjopte vi billetter av en fyr som dukket opp etter at hotelleieren hadde ringt ham. Han ville selge oss bussbilletter for 100000 dong (kanadierne fniste litt da jeg forklarte hva en "dong" er paa norsk) - $5, men vi syns det hortes litt dyrt ut og tok bare baatbilletten. Takk gud for det. Da vi kom til baaten hadde vi ikke faatt baatbilletter, men bare en kvittering, og mannskapet ville ikke slippe oss paa baaten uten billetter. Vi hadde betalt $13 hver for billettene og ble ganske sinte etter hvert, selv om vi holdt oss i skinnet, og etter noe som virket som uendelig mange telefonsamtaler slapp vi paa baaten, 15 minutter paa overtid, og 2 sekunder for baaten dro! Flaks vi ikke hadde kjopt bussbilletter av samme shady type :p
DA vi kom til havnebyen (som jeg ikke husker navnet paa) kjorte vi en heftig pruting paa moto-sjaaforene, og fikk billig transport bakpaa mopeder, MED tung ryggsekk (jeg holdt paa aa gaa rett i asfalten da sjaaforen min kjorte for jeg fikk satt meg skikkelig paa), via to heftige forsok paa aa faa oss til aa kjope bussbilletter av shady gateselgere, til busstasjonen. Der ble vi mott av et par som ville selge oss billetter til Can Tho for 150000d, 50k mer enn fyren paa oya. Det var kanskje litt daarlig gjort, men vi brot ut i spontan, temmelig raa latter, og gikk og fiksa oss billetter til 65000d istede. Ut i fra blikket til fyren skjonta han at han hadde skutt litt hoyt :p Dagens gullkorn! Provde forresten aa oversette gullkorn til kanadierne, og de var enige at "the grain of gold of the day" slett ikke hortes dumt ut!
I Can Tho ordna vi oss et billig hotellrom med VARMTVANN i dusjen! Forste varme dusj paa mange uker! Tidlig opp dagen etter og baattur med soloppgang og frokost paa et floating marked i Mekong River. STAS! Definitivt et av hoydepunktene paa reisen! Senere paa dagen farta vi videre til Saigon, og ble mott av sinnsykt mye vann. Folk kjorte mopeder med vann til knaerne, ikke spor meg hvordan motoren overlevde (mange gjorde ikke det heller), og jeg var evig takknemmelig for min grisedyre, vanntett norronasekk, ettersom vannet stod til godt over bagasjelukene paa bussen.
Naa venter sightseeing i Saigon! Blir spennende!
Og apropos liten verden: i Siem Reap motte jeg en norsk jente som gikk et trinn over meg paa barne- og ungdomsskolen. Hun driver et gjestehus der. Og vi kjente hverandre igjen, til tross for at vi ca aldri har prata sammen. Djises! Av 10-12 nordmenn jeg har mott, har 2 vaert fra Asker og jeg har hatt forbindelse til dem paa ett eller annet vis.
Gleder meg til aa komme hjem til vinter, men forelopig er det slett ikke vaerst aa maatte smore seg med 30 faktor solkrem :)
- comments
mamma Norge er et lite land, Oslo er en andedam - men d virker som verden ikke er så stor den heller :) Fint du har fått deg hyggelig reisefølge. Fortsatt god tur! PS: det er elefantsykehus i Thailand...tenk å ta en titt på det?!
torbjørn Skulle gjerne vært med deg noen uker. Følger med på blogen. Greit å resie så lenge at det blir attraktivt å komme hjem også. Utrolig at det er OK folk hele veien, jorda rundt. Høres veldig bra ut. Finn noen gode spoter som du kan tenke tilbake på når du er i Trondheim igjen og nordavinden biter i 10 kuldegrader. God tur videre. Hilsen Torbjørn
Katrine Ljostad Hei Axel! Så spennende og morsom blogg og følge med på! Virker som at du har det helt fantastisk!! Skjønner ikke at du tørr å reise ut i den store, vide verden helt alene.. Du er vel en tøffere type en meg kan man si ;) Skal følge med videre på hva slags sprell du finner på (og havner i)!