Afrikanere har en merkelig humor. Makaber er den rett og slett! Fortell en historie om død og alvorlige skader, og de faller nesten av klappstolene! Som kanotur-guiden vår da Takalane(vår faste guide) fortalte om en mann som fikk kappet av foten sin da den ble forvekslet med et fint kjøttstykke på en elefant. Mannen hadde krypi inn i magen på elefanten(den var død altså) for å sikre seg lever'n.. Da det ene beinet stakk ut. De to guidene lo i ti minutter rundt bålet der av den historien, mens vi satt og holdt oss for munnen i forskrekkelse, haha! Eller igår da Takalane(uttales takalani, forresten) fortalte om elefanten som gikk til angrep på ei mor og datter, hvor hodet til mora gikk rett av som en kork på ei glassflaske. POPP! Og datra ble trampa på til hu så ut som ei pannekake. Hørt noe så fælt? Og detta er sanne historier! Nei, afrikanere altså :p

Men bortsett fra det, er de noen herlige mennesker! Alltid glade og hyggelige :D Skulle tro de var gode naboer hele gjengen, for det er slik de oppfører seg mot hverandre:) Der har vi noe å lære gitt! Fattigdom har jeg sett litt av fra (laste)bilvinduet. Malawi er det absolutt værste landet. Det bor like mange der som i Zambia, men man kan putte Malawi fire ganger inn i Zambia, itillegg til at Lake Malawi tar stor plass, og med fryktelig enkle kår, så er det virkelig ikke landet å bo i. De er selvfølgelig ikke styrtrike i de andre landa heller, og hovedstedene ser ikke ut som skikkelige byer som Johannesburg gjør, og landsbyene består ofte bare av et par murbygninger og boder, men de virker litt mer organiserte. De har ikke mye penger, men jeg har fått inntrykk av mange har en jobb og at de fleste får det til å gå rundt så de ikke ser ut som stilker som går langs veiene, som i Malawi. Det KRYR virkelig av mennesker langs veiene der! De bare går eller sitter langs med veien, uten noe å ta seg til. Så hver gang vi har spist mat, har vi gitt det som er igjen til folka rundt. Bildet viser hva vi ser mye av her sør i sørdelen av Afrika. På starten av reisen var det mest natur og dyr, men jo lengre opp, jo værre. Men blide, det er de!

Nå er vi ferdig med to laaange dager på veien. Bare sitting, ligging og soving, kjenner det skal bli godt med en "fri"dag imårra! Bortsett fra at soving for meg ikke eksisterer lenger. Malariapillene jeg tok i Laos gav meg kvalme i to uker, men de jeg tar nå, som er en annen type, har ikke hatt noen bivirkninger. Til nå! For dissa tuller med hodet mitt. Hele natta ligger jeg et sted mellom å sove og være våken mens jeg på en måte drømmer at jeg må stå opp, at vekkerklokka ringer hvert øyeblikk og at jeg er våken, og når jeg først våkner har det kun gått noen timer, og sånn holder jeg på. Så håper virkelig at å sove innendørs inatt i ei skikkelig seng skal gjøre underverker, for jeg trenger søvn :p Drakk vin her en kveld, og da hadde jeg et fryktelig mareritt om hu ene på gruppa. Takalane sier at malariatabletter og alkohol ikke er helt heldig bestandig, han har sett litt av det i alle åra han har vært guide :p

Men nå er vi altså tilbake i Zimbabwe, ved Lake Kariba, og her blir vi i to netter :)