Er det noe afrikanere ikke kan, så er det kundeservice! Mer pottesure, treige og arrogante selgere skal man leite lenge etter! Merkelig med tanke på hvor blide og glade de er ellers? Jaja, kunne vært værre. Noe annet som er umulig å ikke ligge merke til er at selvom det kun finns 5% hvite i Sør-Afrika, så er alltid eiere, sjefer, you name it, hvite. Man skulle nesten ikke trodd at det var likestilling. Men som Takalani sa, selvom apartheid er over, var det ingen som roteterte på verdiene som de hvite satt med, så da er det fortsatt de som sitter på alt da. Og der har du grunnen til at flest hvite blir overfalt i Johannesburg, for det er jo de som har penger. Er jo ikke vits å prøve og rane en som har like lite som deg sjøl. Så dermed har byen og landet fått et dårlig rykte om at de svarte går etter de hvite, når det egentlig er de fattige etter de rike, som i de fleste land. Hva jeg lærer altså!

Men ingen blir mer arrogante enn kineserne, men det har jo kulturen skylden i, så bare man blir kjent med noen, er de nok verdens snilleste som guiden vår Michael var! Herregud, tenk at det er 159 dager sia jeg gikk inn på hotellrommet mitt i Beijing? Føles kun som et par timer sia jeg kom inn på det kokvarme hotellrommet i 14. etasje. Et hotellrom de ikke brukte så ofte tydeligvis da det stinka av sluka på badet, kom insekter opp fra sluke i vasken da jeg skrudde på vannet, og senga var full av bedbugs! Godt hotella bare blei bedre etter det :p Lurte fælt på hva jeg hadde begitt meg ut på da gitt da jeg lå i senga og klødde over hele meg, for etter Kina venta jo hostell!

Jeg husker hvor glad jeg var da jeg kom til hostellet i Hanoi. Hostellet i Tokyo var jo ikke sånn jeg hadde sett for meg, vanskelig å bli kjent med folk og man var veldig aleine. Også hjalp det jo ikke at jeg blei så sjuk som jeg aldri blir med engang jeg dumpa ned i senga der. Jeg var så sliten, aleine for første gang(var jo med ei gruppe i Kina) og full av inntrykk, så jeg satte meg ned og grein! Haha! Jeg var ikke lei meg, bare veldig mye på engang tror jeg :p Så da jeg kom til Hanoi, frisk og til et hostell som var sånn som jeg hadde sett for meg at det skulle være: lett og bli kjent med folk, sove tett i tett i køyesenger og masse som skjer hele tia, da var jeg glad :) Og det hjalp på at jeg hadde overlevd den værste bilturen i mitt liv! Trafikken og kjøringa i Vietnam er det værste jeg har sett noen gang, definitivt!

Vietnam er et interessant land, mye å se og oppleve, VELDIG forskjellig fra Norge, men trafikken og de grinete folka gjør at det ikke står på toppen av Må-reise-tilbake-lista mi, men det gjør Laos og Kambodja! Selvom det er mye mas om tuk tuk og om å kjøpe ting, og de fleste vil lure deg for penger, så veit man om det, så da blir det bare en del av sjarmen på en måte. Ikke sånn som Fiji, der de virkelig klarte å lure deg med sine falske smil. Nei, da er det bedre at de er åpna om det. Og den fineste stranda jeg har sett var heller ikke på Fiji, men på Koh Rong i Kambodja! Og alt er så avslappa, det er lett å reise rundt, det er umenneskelig billig og det er fin natur! I tillegg var det i disse to landa jeg virkelig reiste med andre folk over lengre tid. Alex ei uke i Laos og guttaboys i to uker i Laos og Kambodja. Og alle de andre jeg møtte underveis opp til flere ganger på forskjellige steder. Eller bare en gang, men som redda meg fra å måtte være aleine på en lang togtur som på toget fra Thailand til Malaysia. Asia var virkelig stedet hvor jeg møtte og blei kjent med folk. De jeg tok dykkerkurset med, svensken som viste meg rundt i Bangkok, de to jeg dro og besøkte tigere med, hu tyske jeg var med i to dager i KL, nordmannen jeg møtte på Koh Tao, engelskmannen jeg dro til Universal Studio med i Singapore, og selvfølgelig jentene i Hanoi, blant annet Emily som jeg møtte i tre forskjellige land! Lista er lang, og mye lengere enn det her. Asia er stedet hvor jeg blei kjent med flest folk rett og slett! Tenk at det er 3mnd sia jeg forlot det kontinentet der alle harker og spytter så man vil brekke seg av å høre og se på, hvor de mest hjelpsomme menneskene bor(Japan), men også de sureste(Kina). Utrolig.

Nå må jeg bare bryte inn og si at Qatar har virkelig de fineste flyene som jeg noen gang har flydd med! Dere skal se førsteklassen, dere! De har store flatskjermer! Og vi har ikke så mye dårligere vi dødelige heller. Men, flyvertinnene på Emiratene er mer strigla, og på de fleste andre flya har vi fått meny over hva vi får og hva vi kan velge mellom av mat(blitt bortskjemt veit du), men Qatar går av med førsteplassen av alle flyselskapa jeg har flydd med forde. Eller, kanskje delt med Emiratene? Filmutvalg og alt slikt var upåklagelig, men Qatar hadde både touch screen skjermer og kontroller til skjermene.. Hmmm, tror vi sier delt, jeg!

New Zealand MÅ jeg tilbake til! For et eventyrland! Naturen er helt fantastisk, folka likeså og det er så mye å finne på i det lille landet at det er helt rått! Og det er ikke så dyrt heller til å være et vestlig land, billigere enn Australia, det er nå hvertfall helt sikkert! Men ja, jeg vil jo besøke Jenn igjen. Snillere menneske skal man leite lenge etter, gladere og! Håper hu kommer hit til Norge i nærmeste framtid, det hadde vært så bra :D

Fiji var vel det landet jeg hadde størst forhåpninger til, og det landet som skuffa mest. Selvfølgelig, betaler man store summer for å bo på i en av de femstjernes bungalowene på en av alle øyene, så er det nok helt fantastisk. Men det pleier det jo å være uansett bare man betaler nok. Nei, Fiji blir det nok ikke med det første igjen hvis jeg ikke er nedi der allerede, som viss jeg drar til Australia, for Australia frister. Blei jo mest storbyferie på meg da jeg var der, så mangler liksom å oppleve det virkelig Australia(det virkelige for meg hvertfall), outbacken! Og det er det landet hvor flest av de jeg har møtt iløpet av turen bor, så hadde jo vært morro om man klarte og holde kontakten :)

Afrika. Veit liksom ikke helt. Hadde så klart vært kjekt å dra tilbake, men veit jo ikke hvordan det er å være der "aleine", uten guid og tur og alt. Og føler jeg har fått sett det meste av det jeg ville se. Hmmm, men så jo veldig lite av Sør-Afrika, og Cape Town er et av to steder i verden hvor man er garantert å se hvithai når man dykker etter dem, så bare det er jo en grunn til å reise tilbake, for det er jo den ene tingen jeg ikke fikk gjort! Men Afrika må oppleves, det er det ingen tvil om!

Nå er det 6dager sia jeg landa i moderlandet, og jeg kan ikke fatte og begripe at jeg er ferdig. 160 dager bortevekk. 160 dager, 16 land, 3 kontinenter, 21 flygninger, maaaange timer i buss, bil, tog og båt, 1 reise. Og nå føles det ikke ut som jeg har vært noe sted heller, det er det værste! Tar vel litt tid før alle inntrykka har sunket inn :) Men tenk da, det er et år sia jeg starta og jobbe for å tjene penger til reisen, og et helt år sia jeg bestilte den.. Blir tullete jeg! Tenk at det har gått et år, reise-året mitt er over, og ikke minst, reisen er over!?

To ting er sikkert: jeg har hatt det helt ubeskrivelig fantastisk, klarer rett og slett ikke å sette ord på det. Og jeg kommer til å savne skrivinga her, hvor jeg har prøvd så godt jeg kan å formidle hvordan det har vært både til dere og til meg sjøl, så får vi tro at jeg har lyktes :)

Og en ting til, et lite råd helt på tampen. Skal man reise som jeg har gjort, så reis aleine! Det er det beste tipse jeg kan gi! Du og verden, trenger ikke mer da :D