Hele turen vår, begynte med at Hilde ønsket å besøke Machu Picchu. Planen var klar. Vi skulle gå Inca Trail sammen, feire nyttår i ødemarka, og starte 2014 med å se en av verdens største underverk: Machu Picchu.

Planen var god, og godt i gang når vi fløy fra Rio i Brazil natt til 26. desember. Etter en natt på flyplassen var vi slitne når vi landet i Lima, men der som alle andre steder, ble vi godt tatt i mot og kjørt til hotellet.

Vi fikk hilse på deler av reisefølget vårt, senere den kvelden. I denne gruppen var det blant annet to dansker, men personen vi vil huske lengst, er spreudlende Anni fra Australia. Henne ble vi godt kjent med allerede første kveld, da vi tre dro ut for å spise på rastaurant sammen.

Dag 2 fløy vi til Cusco, en liten by som ligger ca. 2000 m.o.h. Her ble skulle vi bli i 2 dager, for å tilvende oss høydene, som var i vente. Allerede da flyet landet, kunne vi kjenne at vi ble påvirket. Rart med det. Tenker aldri at hvor høyt over havet du befinner deg, skal ha noe å si for hvordan du føler deg, men det gjorde det absolutt. Det var en rar, og helt nye følelse. Det eneste vi kan beskrive det som, er en slags dagen-der-på-følelse.

Cusco en en veldig sjarmerende by. Byen var hovedstaden, det kulturelle og religiøse sentrummet i inkariket, men etter inkarikets fall, ble den logisk bygget opp og omformet i kolonitiden. Under oppholdet vårt her, fikk vi se flere staslige bygninger og kirker, besøke en landsby for å se hvordan lokalbefolkningern lever/jobber og se flere av de gamle inkaruinene.

Videre ble det privatbuss til Urubamba. Et siste stopp for ompakking og hvile før den store turen. Dessverre var Hilde nå begynt å bli skikkelig syk. Det svingte litt i alle retninger med tanke på hvordan hun følte seg, men den dagen begynte hun å hoste til hun kastet opp, og det var ikke særlig gøy.

Neste dag, var Hilde bedre, og faste bestemt på at hun skulle være med på Inca Trail. Måtte bare spise nok frokost, så ville alt ordne seg. Det gjorde forsåvidt det, men når man ikke har tatt til seg skikkelig næring det siste døgnet, så er kanskje ikke en tredagers tur det beste. Etter at passene våre var kontrollert og gruppebildet ved porten var tatt, begynte vi å gå alle mann. Men det ble vanskeligere og vanskeligere å holde følge, og da maten kom opp igjen etter en time på tur, var det bare å kaste inn hånkle. Hilde måtte snu. Og med tanke på hva vi hadde betalt for og råd til, måtte Jon fortsette turen.

De siste dagene av 2013, ble derfor temmelig annerledes enn hva vi hadde planlagt. Jon gikk på fjelltur og sov i telt, mens Hilde lå syk på et hotellrom. Gleden var derfor stor da vi endelig kunne gjenforenes på toppen av selveste Machu Picchu 1/1-14. Hilde tok tog til Ollantaytambo, og buss opp det siste stykket, for å komme seg dit.

Machu Picchu var så fantastisk som forventet. Utrolig kult å se alle de lure løsningene og de utrolige byggverkene inkafolket hade klart å bygge, så høyt opp på et fjell. Men det stykke været og det faktummet av at alle var slitne, la en demper på hele opplevelsen.

Vel nede i Ollantaytambo kikket vi på markedsplassen og spiste middag sammen med hele gjengen. Her var det flere som bestilte marsvin, og det smakte dessverre ikke bedre enn hva det så ut som, men vår mat var god. Glade og mette, tok vi toget tilbake til Urubamba, og buss videre til Cusco, hvor et fly ventet på oss. Neste stopp: Jungelen.

Et kort jungelopphold gjorde godt. Til senere ettertanke, kan det være lurt å ikke legge jungelbesøket i regntiden, men alt tatt i betraktning, gikk det veldig bra. Luftfuktigheten var langt over hva vi tidligere, noen gang har opplevd, men når alle andre også går rundt og er svett konstant, bryr du deg ikke om det etter en stund.

Vi kjørte i en lang smal båt, i sikkert mer enn én time, for å komme frem til hvor vi skulle bo. Turen var ganske behagelig. Det var varierende jungellandskap langs hele turen, og det var herlig å la øynene hvile seg på det.

Vi fikk vår egen lille hytte, som vi skulle bo i. Der hadde vi terasse, soverom og bad. Det var ingen strøm i hytta, bare en mengde stearinlys, men det føltes lukseriøst likevel. Sier vel litt av hva vi har blitt vant med gjennom reisen vår....

I tillegg til de små hyttene folk bodde i, var det et felleshus, med spisesal og en bar/stue vi kunne sitte i. Her var det vanlig lyd/strøm, og mulighet for å lade alt elektronisk. Der satt vi om kvelden og snakket med de andre, til natten kom krypende.

På programmet stod nattsafari og jungelsafari. Begge deler var veldig spennende, men sammenlignet med ting tidligere på turen, nådde det ikke helt opp. På nattsafari gikk vi en halvtimes tur og kikket/lyttet på dyr vi vanligvis ikke når på dagen. Det mest spennende vi så, var nok en stor eddekopp, men opplevelsen av å gå i totalt mørkhet var ganske nytt.
På jungelsafari kjørte vi litt lenger oppover elva, før vi tok inn i jungelen. Her så vi en snegle som var på størrelse med hånden vår, mange aper, ville pappegøyer og flaggermus. Dessverre så vi også en mengde mygg, noe vi hadde synlig bevis på når vi kom tilbake :(

Tilbake fra jungelen, og vel landet i Lima, dro vi på shopping på dagen og på kvelden gikk hele gjengen ut for å feire nok en fantastisk opplevelse, men en meget god sjømatrestaurant.