Transporten vår i Sør-Amerika er med en stor orange og hvit buss/truck, som heter Gus. Selskapet vi reiser med heter Dragoman og vi er 13 personer totalt om bord. Rikky og Andy, to engelske karer på Jon sin alder, er våre turledere. Selv om sjåfører/mekanikere er bedre beskrivelse av dem, for er de egenskapene vi har sett mest til. Resten av gruppen er en variert gjeng fra England, Irland, USA, Australia og Hongkong, med en sprikende alder fra 20-48.

Vi klatret om bord i Gus mandag 8. desember, og tilbrakte hele den første dagen på veien. Ikke særlig spennende, og varmt var det, men med stop hver 2. time for dostopp og kjøp av snacks, fungerer det greit. Like før det ble mørkt stoppet vi på en campingplass for natten, hvor vi sov i telt. Vi har et telt for oss selv, med ok plass. Jon er ikke kjempe fan av å sove i det, men det skyldes først og fremst varmen i teltet, siden det er varmt ute.

Gus har alt vi trenger for å klare oss på tur, så lenge vi kjøper inn mat av og til. Vi er derfor delt inn i 3 grupper som skal ha ansvar for maten de ulike dagene. Lunsj, middag og frokost ble derfor laget i bilen det først døgnet. I tillegg til matoppgaver, har alle hver sin oppgave når vi stopper. Hilde har ansvar for å sette ut stoler til alle, mens Jon sammen men en annen, har ansvar for å ta telt og bagasjen inn og ut igjen.

Som allerede nevnt fikk vi to hele dager på utforske Iguazu falls. Et gigantisk og nydelig fossefall, som er et av de største høydepunktene på turen vår sålangt. Mens vi var der sov vi på et hostell fremfor i telt. Fint med seng, men gruppen ble fordelt inn på jenterom og gutterom, noe som fikk oss til å slå vår rekord for antall timer vi har vært fra hverandre på turen vår. Ikke gale i det hele tatt, men etter å ha vært sammen 24/7 i 3 1/2 mnd (÷toalettbesøk), var det rart å ha hvert vårt soverom 100 m fra hverandre.

Turen videre gikk til en liten by med navnet Bonito. Her var vi 3 dager og hadde god tid til å slappe av og være med på flere aktiviteter. De fleste dro og snorklet i en elv den første hele dagen, men etter å ha snorklet mye i Australia, valgte vi å stå over det. I stedet ble det gåtur til sentrum og avslapping på stedet; fotballkamp på tv for Jon og lesing i hengekøyen for Hilde. Dagen etter besøkte vi en stor grotte, med nydelig blått vann i bunnen. Litt glatt og vanskelig å komme seg helt ned, men absolutt verdt innsatsen.

Videre gikk turen til Pantanal. Et våtlandsområde med mange gårder og dyreliv. Der bodde vi på ranchen San Francisco og i løpet av 3 dager var vi på ulike safarier, fisketur, ridetur og canotur. I tillegg hadde vi mye fritid til å slappe av med bassenget.

Reiseruta vår er veldig lang, når målet er Rio de Janeiro. Derfor blir det dessverre mye kjøring innimellom. Så etter 3 dager med mye aktivitet, ventet 3 dager med nesten ingenting. Vi kjørte totalt ca. 22 timer fordelt på 3 dager, med bare noen korte stopp i løpet av turen. På kvelden sov vi i telt hvor det var mulig, så mens vi den første natten sov ved en bensinstasjon, ble det en jordfotballbane natta etter. Ikke noe luksus å skryte av, men det fungerte greit.

Målet for den kjøreturen, var Parati. En liten koselig by, omringet av mange fine strender. Første dagen her gjorde vi ikke stort, men dag 2 (i går), dro vi ut på en all-inklusive-båttur. Båten dro fra badested til badested, for 30 min stopp hver gang. En fin måte å få se området på, samt svømt fra seg litt. Ikke mye sol og se gjennom dagen, men tydeligvis nok, for alle var blitt solbrente da vi var tilbake. Vi er generelt flinke til å smøre oss (derfor er vi enda hvite), men med saltvann og refleksjonen fra sjøen, kom rødfargen fort.

I dag 23. desember, er vi fremdeles i Parati. Bortsett fra en bytur for å spise lunsj, har vi bare tatt livet med ro. For øyeblikket sitter vi og venter på middag. Den opprinnelige planen er at grunnen skal grille på stranden. Har derimot liten tro på at det blir noe av, for det regner mye. De matansvarlige har rigget seg til med en presenning under et tre, så ser ut som det er litt håp, men etter å ha prøvd i 1 1/2 t nå, er det kanskje på tide å gi opp?

Uansett er det ikke mye igjen av kvelden. Er egentlig bare å pakke og legge seg, for tidlig tidlig i morgen, drar vi inn til Rio de Janeiro. Målet er å få besøkt "sukkertoppen" og den berømte Jesusstatuen før alt tar juleferie kl 12. Ikke en tradisjonell jul på oss i år med andre ord, men tror det blir fint likevel vi.

God jul!