På vei til Puno. Etter en kort natt ble vi hentet kl 0700 for å ta bussen til Puno. I Puno skal vi ut på Titicacasjøen og se på sivbåter og siv-øyer og få litt mer inka-kultur.Bussturen til Puno tok vi i fjor også - Det er en reise i et vakkert høyfjellslandskap. Langs veien er det høye fjell og vidder hvor dyrene går og beiter. Her bor folk i jordhytter med stråtak eller blikktak. De faerreste av dem har strøm. Å se dette landskapet er som å skru tiden tilbake 100 år. Her drives jordbruket med okse og kjerre. Dyra har gjetere. Vi hadde noen kulturelle stopp underveis, bl.a. en gammel kirke og et inka-reservat. Alt dette så vi også i fjor, i år hadde vi en guide som var litt raskere og ikke så omstendelig, så det gikk ganske fort. Vi ankom Puno i 17-tiden og tok en taxi til hotellet som ligger midt i et veldig koselig sentrum. Spiste en bedre middag hvor det var levende peruansk musikk - så det ga god stemning. Puno ligger på 3850 moh - så vi kjenner at lufta er tynn og at pusten ikke er helt god… Vi fikk bestilt oss en heldagstur ut til sivøyene i morgen.

Opp tidlig igjen for å dra på heldagsutflukt på Titicacasjøen. Verdens høyeste og dypeste innsjø. Båten var ganske full og kjørte sakte, antagelig for å spare på dieselen… Første stopp var på en siv-øy. Her ble vi tatt imot av de innfødte øyboerne med sang og dans. Etter å ha fått litt laerdom om sivøyer og hvordan de lever ute på øyene så ble vi “fanget” av de innfødte konene og barna for å se på husene dems og så ville de jo selvsagt selge oss veggtepper, duker - små sivbåter og masse annet unyttige suvernier. Det er vanskelig å ikke kjøpe noe, da de er veldig pågående, så vi kommer hjem med en søt liten miniatyr-sivbåt. Turismen er nok levebrødet deres. Til sammen var det 70 sivøysamfunn - alle øyene hadde hver sin “president” - her er ingen lover eller regler, her er det hver øys president som bestemmer. Det ser ut som om de lever i ro og fred. Til slutt ble vi kjørt over med en ordentlig sivbåt til en annen sivøy hvor vi ble plukket opp av båten vår. Vi måtte kjøre denne saktegående båten i 3 timer for å komme til neste stopp som var en stor øy som het Taquille. Her måtte vi ut å gå for å komme på toppen av øya hvor det var et stort torg med mange peruanske dansere. Dessverre tok de pause akkurat i det vi kom dit så vi fikk ikke sett så mye av showet. Vi spiste lunsj på en liten restaurant. Her fikk vi servert stekt - fersk ørret fra Titicacasjøen. Det var en høgdare ! For å komme tilbake til båten måtte vi ned 500 trappetrinn, noe som var peanuts for oss som akkurat har gått inkastien (med 12000 trappetrinn)… 3 timers båttur tilbake til Puno, tiden ble brukt til småsoving og forsøk på å lese bok. Kvelden ble avsluttet med god middag og en tidlig kveld.