Ja, vi vet det, vi er tidenes mest haaplose bloggere! Skylder paa daarlige internettforbindelser og at vi har reist i to uker hver for oss. Her kommer hvertfall en liten oppdatering paa hva vi har gjort siden sist.

Siden sist har vi blitt vegiterianere, avholds og kristne. Rett og slett et nytt og bedre liv! Fra Arusha bestemte vi oss for aa reise aa besoke sykehuset paa Haydom. Vi kjorte avgaarde med en landcruicer. Litt usikre paa hvor trygt dette firmaet var, da han vi booket turen av ringte oss 20 ganger kvelden for, drita full, utstyrte vi oss med kjokkenkniv og pepperspray. Heldigvis reiste vi ikke alene som fryktet. I baksetet hadde vi 17 andre passasjerer presset sammen. I Afrika tar ting hvertfall dobblet saa lang tid som de angir, men vi kom oss til slutt trygt frem, etter syv timer paa humpete landeveier. Forste natten bodde vi hos en lokal familie som tok oss inn i varmen. Der fikk vi sove sammen i en enkeltseng. Det ble en koselig og intim natt. Neste morgen bar det rett til gudstjeneste, uten tannpuss eller et blikk i speilet. Vi ble kastet opp paa podiet for aa presentere oss for resten av sykehuset.

Sykehuset er opprinnelig startet pp av norske misjonaerer, og drives fremdeles i stor grad av norske frivillige. Sykehuset tar imot alle pasienter, med spesielt fokus paa barn og modre. Det er ogsaa et barnehjem for foreldrelose. Det forste vi horte da vi kom paa sykehuset var at en familie var blitt angrepet av hyener. Det har den siste tiden vaert flere angrep mot mennesker. Epidemier som har herjet den tiden vi var der er blant annet cholera og svartedoden. Vi har ogsaa vaert med paa outreach hvor vi er med paa a vaksinere og veie barn ute i bushen. Barna blir veiet i en kjottvekt som henger i et tre. Antageligvis hadde ingen av barna sett et hvitt menneske i sitt liv, og flesteparten hylte og skrek da de saa oss.
Vi har ogsaa vaert med paa stammebesok til en av de eldste stammene i Afrika. De lever fortsatt av aa jakte med pil og bue, og snakker klikk-klikk spraak. Det foles som aa vaere tilbake i steinalderen. Etter at de hadde sunget sine sanger for oss, onsket de aa hore en norsk sang, saa vi endte opp med aa synge "Alle fugler smaa de er" av full hals for hele landsbyen!

Etter halvannen uke paa Haydom fikk Heidi med inspirasjon fra en gal fjellvandrer plutselig det for seg at hun skulle bestige Kilimanjaro. Morgenen etter bar det avsted med landcruiceren igjen, tilbake til Arusha. Ingvild ble igjen paa Haydom for aa plage ambulansesjaaforen enda et par dager (den heroiske sykepleieinnsatsen paa ambulansen bestod av aa synge salmer paa swahili, holde rattet naar sjaaforen spiste, og aa absolutt ikke ta paa cholera-pasienter).

Kort sagt, saa var Kilimanjaro en super opplevelse. Aldri sett saa mange syke mennesker utenfor et sykehus. Heldigvis slapp Heidi unna hoydesyken, og fikk en velykket tur til toppen.

Etter syv lange, ensomme netter fra hverandre motes vi for en natt i Arusha. Deretter bar ferden videre tilbake til Zanzibar for Heidi, hvor hun motte Ida og co og tok seg en velfortjent hvil. Ingvild ble som vanlig forlatt, og maatte ta til takke med sine nye venner. Igjen endte hun opp med aa plage ambulansesjaaforen som tilfeldigvis var i Arusha for en kort ferie. Ingvild fikk ogsaa besok av pappa og hadde fire velykkede dager paa safari. Masse dyr, og bofler og bushpigs inne i campen. Det er alltid like koselig aa vaakne med ville, afrikanske dyr som dytter paa teltet ditt.

I forigaars kveld mottes vi igjen i Dar es salaam, og reiste tidlig dagen etter til Johannesburg. Planen var aa komme oss til Zambia, men hadde glemt aa kjope billetter videre. Saa da vi kom til Johannesburg lop vi beina av oss for aa faa tak i flybilletter videre. Impulsivt kjopte vi de forste flybillettene vi fant til Victoria falls. Da vi kom paa flyet fant vi fort ut at vi hadde kjopt billetter til feil land. Morsomt nok var vi paa vei til Zimbabwe istedenfor til Zambia. Litt stressa, ettersom det eneste vi visste om landet er at det er okonomisk og politisk ustabilt, og at turister ikke anbefales aa dra dit. Bortsett fra at vi bomma paa landet vi skulle til, har alt gaat paa skinner. Vi er naa trygt innlosjert paa et fint sted, med livet i behold.
I dag har vi vaert aa sett Victoria fallene, og planlegger aa komme oss over til Zambia senere i dag.

Her nede er det rundt 30 grader (horer det er 10-15 minusgrader i Norge). Vi koser oss i varmen og er naa klare for nye eventyr naar vi igjen er samlet.