Fredag 2. januar

Vi fikk ordnet oss et gjestehus for natten og gikk for å spise Laos mat som for øvrig ikke var noe god. På kvelden tuslet vi rundt og fant fort ut at det var en ghost city med ingenting å gjøre. Jeg begynte å bli dårlig og hadde skikkelig diare og kastet opp masse hele natten igjennom. Det kjentes ut som omgangssyke og influensa på samme tid.

Lørdag 3. januar

Fremdeles veldig dårlig, men jeg presser meg til å gå ut og tar en smertestillende tablett. Vi ser Arc de Triomphe og Stupendous Pha That Luang før jeg blir veldig dårlig igjen og vi drar til sykehuset. Det er i skikkelig dårlig stand og i stor kontrast til de flotte sykehusene i Thailand. Selv om jeg sov i 13 timer natten i forveien så sovner jeg i en sofa i gangen på sykehuset også. Etter legeundersøkelse og prøvetaking som tok et par timer, fikk jeg konstatert matforgiftning og fikk noen tabletter for dette. Jeg unner virkelig ingen å bli så dårlig! (Det var en del verre enn det jeg beskriver her, men ikke noe gøy å lese for andre, he he). Jeg la meg klokken 19 og sov til neste dag. Daniel så alle filmene som gikk på tv den kvelden.

Søndag 4. januar

Vi sto opp forholdsvis tidlig i dag for å ta bussen videre til Vang Vieng. Vi var lovet en buss med toalett og air condition, men fikk et vrak av en buss som hadde et ledig sete helt bakerst. Daniel satte seg der og jeg måtte sitte fremme med sjåføren i en stol (guidesetestolen) som ikke satt ordentlig fast engang! Turen skulle ta 3 timer, men det tok mye lengre. Det sier seg selv at turen ikke var særlig behagelig. Daniel hadde snakket med noen fra Israel (Emily, Hadget, Tamir og Amir) og hatt det for så vidt gøy på turen. I Vang Vieng fant vi et fint og koselig gjestehus, men med ganske hard seng. På kvelden tok vi noen pils med folkene fra Israel.