Oppdatert av Hanne, hjemme i regnfulle Norge:

Litt seint, men godt skal jeg nå ta for meg resten av turen vår. Vi hadde som tidligere nevnt, bestilt rom på et fancy hotell i Bangkok; hotell Conrad. (http://bangkok.conradmeetings.com/)

Reisen fra Koh Samet til Bangkok gikk overraskende smertefritt, vi trodde nesten ikke våre egne øyne da vi fant ut at en hel minibuss var satt av til kun oss 4, pluss en passasjer til. Når det er sagt, vi ventet i rundt 40 minutter etter at bussen egentlig skulle gå, for de hadde vel alltids et håp om å få fylt opp med flere folk. Heldigvis kom det ingen og til slutt dro vi. Endte opp i Khao San Road og tok en taxi derfra til hotellet.

For en opplevelse å svinge inn på hotellet! 3 mann stimet rundt oss og skulle hjelpe. Bagasje ble rask skyflet av gårde og vi gikk til resepsjonen for å sjekke inn. Litt småslitne og rufsete, følte vi oss litt malplasserte i de luksuriøse omgivelsene. Men søren heller; vi har like mye betalt for å bo her som alle andre. Likevel: "Vi går opp og fikser oss litt før vi tar oss en matbit i hotellrestauranten, ikke sant?!" ;-)

Det var en nytelse å gå inn på rommet; adjektivene som kan brukes til å beskrive er "stilig, kult og koselig". Det var en king size bed med 2 store puter til hver, minibaren var ute av en annen verden, fantastisk utsikt fra 17 etg, og badet; ja, hvor skal man begynne? For det første var det ekstremt delikat, men en stor waterfall dusj (et stort dusjhode i taket, du får følelsen av å stå i et fossefall) og like stort badekar. Alt man skulle måtte behøve av toalettsaker var pent satt frem, og badekåpen og tøflene sto klare. I tillegg var det glassvegg mellom badet og resten av rommet, så man kunne i prinsippet ligge i badekaret og se på tv (eller sitte på do…) Man kunne selvfølgelig koble lyden fra tv-en til høyttaleren på badet slik at man fikk lyd da man så sine favorittprogrammer. Det skal også nevnes at det var en elektrisk drevet gardin som kunne trekkes for når man ville ha litt privatliv på badet.

Vi fikk spist lunsj på hotellrestauranten. Litt stive priser, men hva kan man vente seg egentlig? God mat da, og Club sandwichen besto av ordentlig godt, grovt brød! (Litt lei av de tynne, søte loff "skivene" de hadde i resten av Thailand)

Etter lunsjen satt vi oss i en taxi og ga sjåføren adressen til skredderen vår. Sjåføren virket hyggelig i begynnelsen, og ga oss litt tips om en evt. utflukt til floating market. En ting jeg kan si med sikkerhet er at alle taxi- og tuktuk førere i Bangkok kjenner en skredder. Vår venn taxisjåfør var intet unntak og ønsket å utrykke sin mistro til den skredderen vi hadde gitt han adressen til. "No good, I know better!" Ja vel, så fint for deg taximann, men nå var det jo slik at vi allerede hadde betalt de klærne vi bestilte da vi var i Bangkok på starten av turen, og vi var lite interessert i å droppe og hente de klærne. Dette forklarte vi til sjåføren og han begynte da å bli veldig usikker på hvor han skulle kjøre. Vi kjørte rundt et par kvartaler og spurte mange forbipasserende om adressen. Etter noen flere gater opp og ned og snu og tilbake, stoppet han foran en nedlagt butikk, og sa at det var skredderen vår som hadde gått konkurs ("No money, no business!"). Heldigvis så kjente jo han en flink skredder, skulle han ikke kjøre oss dit? Vi begynte nå å bli grundig lei av denne typen og Fredrik spesielt kom med et par gode gloser. Vi visste at det ikke var på dette stedet vi hadde vært sist, og krevde at han kjørte oss til rett sted. Han innså vel her nederlaget, og kjørte oss i et par minutter til vi komme til skredderen vår. Stedet var, utrolig nok(!), ikke gått konkurs. Merkelig…

Vi var inne, Jonas testet dressen, Anette og jeg fikk testet kjolen og gjort justeringer, og Fredrik heiv seg rundt og bestilte dresspakke han også. De skulle ha klærne justert og klare dagen etter. Nå hadde det vel gått om lag 40 minutter tenker jeg, men tror du ikke at når vi kom ut av skredderen, så sto taxisjåføren utenfor, gliste og lurte på om vi trengte skyss! Trodde han virkelig at vi ville sette oss inn i bilen hans, etter hvordan han hadde prøvd å lure oss for litt siden. Nei takk!! F*** for en idiot. Dessverre er han ikke den eneste av sitt slag i Bangkok, byen myldrer av slike igler.

Ikke så langt unna lå Siam Square med flere gedigne kjøpesenter. Vi tok sats og heiv oss inn her, for å se om vi kunne finne noe pent å ha på oss samme kveld. Vi hadde funnet ut at hvis vi skulle gå på en "fin" restaurant, måtte gutta komme i langbukse og med sko ("no flip-flops") og både jeg og Anette hadde lyst på en kjole. Var relativt lei de samme shortsene og den ene kjolen som hadde fulgt oss på reisen så langt. Et par effektive timer seinere, møttes vi med fangsten intakt. Begge jentene hadde kjøpt seg nye sko til den nette sum av THB 199,- (noe som tilsvarer ca 40NOK). Kvalitet, ikke sant!

Den kvelden spiste Vi på en indisk restaurant som vi hadde fått anbefalt på hotellet, ergo ikke den billigste restauranten i byen. Den lå i toppetasjen på et annet hotell, med fantastisk utsikt. Fantastisk god mat også, men vi ble ikke sittende her å drikke øl, til det var prisene for stive. Herfra gikk turen videre til utested vi hadde lest om i bibelen (les:LP), som heter Bed supperclub. Skulle visstnok være litt fancy, og iom at vi var "dressed for sucess", måtte dette være kvelden å dra dit på. Før vi kom til inngangen av utestedet ble vi spurt om legitimasjon. Æsj, det hadde vi ikke med oss (du blir jo relativt vant med cash her i Thailand). Men det var visst ikke for å sjekke alderen vår de ønsket ID, men for å sjekke om vi var pengesterke nok, eller noe i den duren. Anette var snartenkt og viste vakten nøkkelkortet til hotell Conrad og da var jo saken biff. Hehe, litt moro og litt ekkelt egentlig. Vi besto testen, var "fine" nok til å komme inn. Neste "hinder" var covercharge. Fant ut at det kostet 600 bath per pers å komme inn. Jaja, rike nordmenn som vi er, nå er vi engang her, inn skal vi! Jeg skulle gi penger for meg og Jonas, men det var kun Jonas som kostet! Jenter kom inn gratis. Og for inngangspengene til Jonas, fikk vi 2 drikkebonger, så da var det jo ikke så ille likevel. Til tross for at det ble 2 dyre drikker. 600 bath er 120 kr, så vi valgte det dyreste på menyen.. E'kke nordmenn for ingenting. Det holdt med 2 drikke her inne; fancy, men støyete, og "det går jo ikke an å føre en samtale her!". Gamle og lutrygga gikk vi videre til neste pub. Her var det live musikk, med et thaiband som sang cover, og de sang faktisk bra! Ble her til det stengte rundt 0130. I stedet for å da vende snuta hjemover, fant vi oss like godt en fortauspub, og fortsatte moroa. Møtte en gjeng med engelske gutter som vi skravlet med frem til det var på tide å komme seg i seng. Noen av samtaleemnene som runget var, til Hannes entusiasme (slik entusiasme som man kun kan vise etter X antall øl, rundt kl 02 om natten); Harry Potter og Twilight. Andre ting som ble nevnt i løpet av kvelden:

"You look like a gipsy" (Anette)
"You look like Ross Geller" (Anette)
"I've never seen a computer geek with blonde hair, I thought they had fat skin and pimples" (Han som likte HP)
"More beer?!" (alle)


Vi rullet inn i en taxi i 04 tida. Smart folkens! Men moro da.

Dagen derpå var det ikke like moro…

Dette ble en lang avhandling om vår første dag i Bangkok, og jeg tror jeg dropper å skrive like mye om resten av oppholdet, for at leseren ikke skal miste tråden og interessen. Kan jo nevne at vi droppet floating market og konsentrerte oss om shopping, spising, drikking, pampering, og å lade batteriene. Det fungerte ypperlig! Vi koste oss glugg i hjel.

Når det gjelder klærne vi fikk sydd, så ble det denne gangen sydd færre og dyrere klær, og Hanne, Jonas og Fredrik ble veldig fornøyde, Anette sin kjole var en helt annen historie (som omhandler Fredriks detaljerte forklaring til skredderen og hvordan pupper skal, og ikke skal se ut i en kjole). Ble det bra til slutt eller? Siste leveranse av kjolen skjedde 1 time før vi dro til flyplassen.

Må også nevne at alle (med reiseleder-Hanne i spissen) trodde vi skulle dra hjem fredag 17. Vi visste at flyet gikk kl 23 og så frem til en lang dag, før reisen skulle begynne. Må bare sjekke billetten da, sånn for sikkerhets skyld. Ehh… folkens; vi drar ikke før i morgen. (*rødme*). Oj, flaks at det ikke var dagen før da.. Hehe! Etter en del stress, og et par paniske tastetrykk, fikk vi bestilt en ekstremt dyr natt til på yndlingshotellet vårt. De 3 første nettene kostet rundt 700kr per natt, den siste kostet rundt 1700. Jaja, må jo bruke opp budsjettet.

Jeg og Jonas utnyttet den ekstra dagen til å se Harry Potter and the half blood prince på kino. Og hvilken kino! Svær imax kino, og vi så første 15 minuttene i 3D, utrolig kult!

Dagen etter fikk vi med oss nok en kinofilm, Ice Age 3, 3D. Den også utrolig kul.

Når har vi plutselig vært hjemme i 2 uker allerede, og ferien virker nesten som et vagt minne. Får se litt på bilder for å minne meg selv på at vi faktisk har vært på tur.

Takk for reisen! We'll be back!