Plutselig har det gått en uke. Det har gått veldig fort, men samtidig føles det som om vi har vært på reisefot mye i minst det dobbelte.
Da vi sist skrev, skrev vi at vi dagen etter skulle utforske byen. Med kart i hånda og solkrem i panna endte vi opp med å gå i ca ti min, for så å snu, kjøpe vann og gå tilbake til hotellet. Forvirret etter den korte gåturen fant vi bassenget og slappet av i sola. Etter å ha søkt litt på nettet fant vi ut at som backpacker i Bangkok bør man oppleve Khan San Road. Med god hjelp fra hyggelige resepsjonister fant vi veien til ekspressbåten som skulle ta oss med oppover elva. Med altfor mange mennesker plassert på en altfor liten båt suste vi oppover elva. Khan san road (som vi trodde vi kom til - som dagen etter viste seg å være et helt annet sted) var en liten gate fylt med små butikker, restauranter og utesteder. (Den egentlige Khan san road skulle vise seg å inneholde mye mer av alt).

Dagen etter skulle vi møte resten av gjengen som vi skulle reise med. Det skulle vise seg å være en gjeng på 17 stk, bestående av folk fra Island, Storbritania, Australia. New Zealand og ei til fra Norge. Guiden vår, Dii, som heldigvis er meget flink i engelsk, er fra Vietnam og er en energisk mann som virkelig elsker jobben sin. Etter litt informasjon og felles middag ble det tidlig kveld, siden vi skulle reise 0615 dagen etter.

Spente, men trøtte, klatra vi inn i minibussen ved daggry neste dag. Første destinasjon var Siem Reap. Etter en tur med en del venting (da vi skulle over grensa til Kambodsja) og mange inntrykk (Forskjellen mellom Thailand og Kambodsja er ekstreme. Folk bor i skur, har nesten ingenting, men samtidig har så mye å gi) kom vi endelig frem til hotellet. Her fikk vi tid til en rask hvil før vi skulle videre. Denne gangen ble bussen bytta ut med tuc-tuc. Vi var invitert på middag til en liten landsby rett utenfor Siem Reap. Her bodde det omlag 100 familier. Det er vanskelig å beskrive synet som møtte oss, men det sterkste og det vi kommer til å huske aller best er nok smilene, deres smittende humør og gjestfriheten vi ble møtt med. Middagen besto av lokal mat som smakte himmelsk. Helt klart en ny favoritt! Mørket senket seg rundt oss og det var på tide å komme seg tilbake. Tilbake i byen unnet vi oss en halvtimes fotmassasje før vi gikk til sengs. Dagen etter skulle vi tidlig opp (0500) for å få med oss soloppgangen ved Angkor Wat tempelet.
Det var en trøtt gjeng som neste dag satt i bussen på vei mot tempelet, for å si det mildt. Selve soloppgangen var så som så. Forventningene var nok litt for høye og hodet litt for trøtt, men det var en fin opplevelse. (Men ikke som i Løvenes konge, som bi hadde håpa på) Etter en kjapp tur tilbake på hotellet for å spise frokost, reiste vi tilbake til Angkor templene for å få guidet tur. Det var fantastiske bygg, men det er begrenset hvor mye stein, røtter og trær man orker å se på en dag. Svette og trøtte i beina reiste vi tilbake til hotellet for et kjapt klesbytte. Det neste på programmet var nemlig atv-safari. Det var en super opplevelse. En times kjøretur i Kambodsjas flotte natur i nydelig solnedgang. Ikke hver dag man får med seg både soloppgang og solnedgang. Støvete og høye på eksos og adrenalin hadde vi en snau time på å dusje og skifte før middag.

Det ble en sein kveld, men morsom, så det var en trøtt gjeng som var klare for avreise dagen etter. Turen skulle nå gå til Phnom Penh - Kambodsjas hovedstat. Turen skulle ta i alt ta 7timer. Etter ca fire timer var det stopp. Bussen hadde fått problemer med girkassa. Etter to timer med venting var problemet løst (eller, bussen gikk hvert fall både fremover pg bakover) og vi var på veien igjen. Endelig fremme på hotellet stupte vi trøtte og støle rett i seng. Det var godt å vite at vi ikke skulle ha noe program før 1330 dagen etter.
Det var godt å endelig få sove lenger enn til 0600. I dag skulle turen gå til Tuol Sleng, S 31, tidligere fengsel og til Choeung Ek, the killing fields massegrav, begge med grusomme historier og mange inntrykk.
Det var en voldsom opplevelse. Opp av grusveien vi gikk på, stakk det bein- og klesrester etter de drepte.
Etter en innholdsrik og tung dag var det godt å ha noen timer til å slappe av på før vi skulle ut og spise. Til forrett denne kvelden fikk de som ville smake stekt edderkopp. Guiden vår Dii hadde kjøpt og delte ut bein til de som ville prøve denne lokale delikatessen. Småskeptisk, men nysgjerrig smakte Kristine på et bein. Smaken minnet mest om bacon, faktisk ikke så ille, men det holdt med det ene beinet.
Igjen er sekkene pakket. I morgen går turen videre mot hvite strender, båttur og beach-party.

Vi er heldige, og storkoser oss.