Her kommer det siste innlegget fra turen. Riktig nok meeeget forsinka, pga. stor frustrasjon fra min side da jeg satt og skrev det siste innlegget i Teguchigalpa i Honduras. PCen stoppa å funke, og jeg hadde skrevet et super langt innlegg!! Hmpfh:(

Menmen.
Den siste uka var utrloig flott! Vi seilte og fikk virkelig sett hvordan det var å være på båt med 2 rare mannfolk i 3-4dager..Hehe, meget interessant. Jeg og Kaja blei sjøsjuke, jeg lå ganske mange timer nede i kahytten..:(
Det var så nydelig når vi kom til Honduras og fikk se alle de små øde øyene som lå rundt i det blå, klare havet!
Vi kosa oss og dansa den første kvelden på Utila. Vi feira bursdagen min, og det sa selvfølgelig Kaja te folk vi møtte..sååå da blei det spandert et og anna!! Vi endte opp med å danse helt aleine på et utested og tiltakk seg en og anna. Så kvelden endte med at vi dansa i en folketom gate te Frank Sinatra:p

Det var veldig, veldig trist å skilles fra Kaja. Og det var også skummelt på hotellet, fordi en slaskete Hondurasmann la sin elsk på meg og syntes det var lurt å komme på besøk på rommet mitt. 1.gang for å levere et lite såpestykke. 2. og 3. gang åpna jæ ikke!! For å si det sånn.
Teguchigalpa var en utrolig kjip hovedstad, det var rett og slett stygt der. På morgenen etter det "fantastiske" natta på hotellet med den "søte" mannen, var det om å få praia en taxi. Så jæ fikk sendt hotellvakta med pumphagla ut i gata også kom det nå en gammal mann med en taxi. Og vips så var jeg på flyplassen:p
Det var veldig deilig å komme til Mexico City, føler meg nesten hjemme der. Jeg sosa rundt på flyplassen en god stund for å få låst inn bagasjen så jeg kunne ta metroen til byen. Det var rimelig varmt den dagen også! Så min siste dag i Mexico City blei en lang metro tur jeg så og si kan utenat, til Coyoacan. Coyoacan er en flott bydel med et ok kjøpesenter. Shopping shopping shopping, som Steffen og Christoffer ville sagt:D Bershka er nå topp1 butikken i mitt hjerte!! Herlig, herlig:)
Blei forfulgt på metroen på vei tilbake til flyplassen. Det var en gammal, hyperaktiv utligger med brunteip på den ene foten. Han syntes det var veldig gøy at jeg gikk fort, så han dytta meg i korsryggen fler ganger. Han knabba ballen til ei lita jenta og sparka den avgårde. Så jeg tok ballen og trilla den nedover til jenta, og gikk videre. Mannen fulgte etter meg,inn på metroen og la seg på gulvet og turna og gnei de skitne tærna sine innte meg..:( heldigvis la han ikke merke til at jeg gikk av metroen, så jeg slapp å få han etter meg mer.
Turen hjem gikk fort nok pga. forsinkelser. Når jeg venta på at flyet fra Mexico City skulle gå, vandra jeg rundt uten sko..ALLE glodde på meg:D haha. Man må jo få lufte tæra litt vel?!

Det er deilig å være hjemme, i en ny tilværelse og rett i jobb.