Hvordan skal en klare å beskrive Grand Canyon med ord som ikke er sagt før? Det er nærmest umulig, tenker jeg. Men for å si det slik: Alt som er skrevet og sagt om det storslagne området før, stemmer.

Vi kjørte inn i nasjonalparken gjennom South rim. Det måtte vi, for North rim er stengt om vinteren.

Vi var utrolig heldige med været, det var klart, selv om det var kaldt. Vi forsøkte oss først med å ta en av de oppsatte gratisbussene rundt til de forskjellige områdene, men da må du stå et kvarter på hvert utkikkspunkt og det var ikke vi kledd for. Et godt alternativ om sommeren! Vi satte oss i bilen og kjørte Hermits road. Den er bare åpen for privatbiler mellom desember og februar, så der var vi heldige.

I tillegg til å være akkurat så fantastisk og storslått som det skal være, fikk vi et par tilleggs-wower på vegen. Vi møtte blant annet en som hadde campet nede i Grand Canyon i flere dager og gått opp fra bunnen. Det tok fem timer for ham, det hadde nok tatt litt lengre tid for oss. Der nede så vi fullt av turstier og i følge den unge mannen, er det også en slags turisthytte der nede der en kan få kjøpt øl og greier :-O)

Crand Canyon er gravd ut av elva Colorado og en ser steinavsetninger fra 2 milliarder år opp gjennom juvet. Vi ukultiverte europeere oppdaget stedet i 1540, da hadde indianerne allerede bodd der i 3000 år.

På et av utkikkspunktene var det bilder av de siste indianerne som bodde i en oase nede i bunnen. Den absolutt siste var Big Jim. Han var født i oasen, men ble kastet ut av parkmyndighetene på 1920-tallet. Eg sei'kje meir.......