<!-- @page { margin: 2cm } P { margin-bottom: 0.21cm } -->

«Do your magic»

Vi prøvde å starte dagen tidlig, og tok taxi til flyplassen for å plukke opp leiebilen vår. Utleiedama var ganske smart, og klarte å få oss til å spytte i litt mer penger for en litt større bil. Vi fikk oppgraderingen forholdsvis billig, etter at Carina fikk dama til å revurdere den opprinnelige prisen. Utleiedama angret nok da hun så mengden bagasje vi faktisk hadde, og hun innså nok fort at hun kunne ha solgt oss oppgraderinga til en høyere pris, siden det uansett var den eneste bilen vi fikk plass i.

Etter litt tukling kom vi oss ut av San Fran, og satte kursen mot Yosemite nasjonalpark, klar for store trær. Vi merket fort at det ble varmere og varmere jo lengre unna San Fran vi kom, samtidig som at gresset ble mindre grønt og det ble mer sand og tørre landskap. Vi kjørte gjennom flere små byer, nesten bare lysskilt, en bensinstasjon og et lite hotell. Vi stoppet langs veien og kjøpte oss baggis og salat, samt fylte bilen med nyttige forsyninger av vann, popcorn, kjeks og bananchips. Kjekt å ha..

Det nærmet seg allerede kvelden da vi kom inn i nasjonalparken, men heldigvis tok det ikke lang tid før vi fikk øye på de enorme trærne. For noen trær! Greit at vi hadde forestilt oss at de var store, men disse var jo enorme! Yosemite var en skikkelig skog, masse vill natur, flotte utsiktspunkter, svingete veier og vakre fossefall. Vi rakk bare å se noen av høydepunktene før kvelden kom og mørket snek seg nærmere. Mye av parken og de spennende områdene rundt ble derfor tilbakelagt i mørket. Litt kjedelig, for det første var det vanskelig å se veien, for det andre var det mye spennende vi gikk glipp av, blant annet noen rare steinformasjoner rundt ett vann.

Ellers var parken full av dyreliv, vi ble advart mot blant annet fjellløver og svartbjørner (stadige skilt minte oss om at «speeding kills bears», eller speedkilling bears som vi tolket det som (superraske morderiske bjørner, hvis spøken ble for intern og må forklares for utenforstående...)). Men det mest eksotiske vi så var mye mygg og noen rare ekorn/gnagere som hoppeløp i veikanten.

Dette var den ene kvelden vi skulle ta på sparket når det gjaldt hotell, og vi satset på at det lå billige, greie hoteller langs veien når vi kom utigjen av parken. De lå ikke riktig så tett og tilgjengelig som vi regnet med, men vi kom tilslutt (sent på kveld) til et lite hotell i den lille byen «Bishop». En by som forøvrig besto av to bensinstasjoner, noen banker, spisesteder og en rekke hoteller. Vi løp innom de fleste hotellene, og alle var fulle eller hadde kun røykerom tilgjengelige. Etter å ha slått fast at folk som jobber i respesjonen på hotellene sent på kvelden er en egen type mennesker (han ene var ekstrem: stikkende øyne, utstående ører, barbert hodet og spesiell dialekt.. Hentet ut av en skrekkfilm.. skummel!!), valgte vi å gå for det første motellet vi hadde hørt med: Motel 6. Et sånn klassisk hotell der rommene sitter sammen nesten som brakker, og går du ut av hotellrommet så kommer du ut. Vi sovnet slitne og utslitte.