Naa har eg vaert laerer pa skolen Isabel Herreria Herreria i omraadet Nigeria sor i Guayaquil i tri dager. Opprinnelig va Nigeria den plassen alle di kriminelle blei sendt te. Det e kje sann naa lenger, men omraadet har utvikla seg te et av di fattigste og mest kriminelle omraadene i Guayaquil. Darr e mye stoff- og alkoholproblemer, og fattigdommen e ogsaa mer synlig enn det e i nord.

Eg e assistent i fysste klasse. Daarr e over 40 barn i 4-5 ars alderen som e innskrevet. Eg telte 36 barn i klassen i gaar. Det e veldig mange unga pa et veldig lite arealet. Stoynivaaet e sykt hogt. Ungane e ovealt. Da eg gjekk paa barneskolen sa huske eg det kanskje va tri unga saa va umulige, i denne klassen eg e i naa e det kanskje tri unga som oppfore seg fint. Resten flyr ovealt. Di e oppaa bordet, unna bordet, di klatre paa veggene, di krype gjennom et hull te nabo-klasserommet, di slaar kverandre, di krangle, og di gjorr alt aent enn det di ska. En unge har sotte og hylgrene i tri dager i strekk. Stakkaren e sikkert borte fra mammaen sin for fysste gang. Det e jo forstaaeligt at det e litt skummelt. Men nesten skumlare e det at mammaen hadde med seg en liten planke igaar daa hu sko levera ungen sin. Daa han ikkje ville setta seg og begynte aa graata hysterisk og holdt mora i beinet tok hu fram planken og begynte aa smekka an paa fingrane og sla an pa rompa. Heldigvis gjekk det ikkje lange tid for leraren sa ifra at det e nok og at det va bedre at hu bare gjekk. Ungen grein bare enna mer og blei sittande ved dora og se ut av sprekkene resten av dagen.

Det e slitsomt, men eg lige meg faktisk veldig godt! Sjol om di e naagen troll saa e di sote aag. I gaar sko di laga paaskekyllinger. Alle fekk litt maling som di sko dyppa pekefingeren i, og saa sko di laga masse gule prikka paa et ark. Da det va torka inn, sko di tegna nebb og fotter med graablyant. Det funka ganske bra, i et par minutter va det nesten naage saa ligna arbeidsro i klasserommet. Saa va det lunsj og paa an igjen. I klassen vaar e det kanskje ti stykker som har med seg mat hjemmefra. Det e i noen faa tilfeller yoghurt eller brod, men stort sett e det sote kjeks og chips og aent snop. Naagen faa har med seg 5-10 centavos og kjope slikkepinne i kiosken. Resten, di aller fleste, har ingenting og maa sitta aa se paa at di andre ungane spise. Det e skikkelig vondt aa se paa. Heldigvis har skolen faatt stotte av staten naa, saa fra mandag av faar alle ungane lunch pa skolen. Det blir melk med jordbaer-, appelsin- eller sjokoladesmak og kjeks. Ikkje det mest naeringsrika maaltidet, men veldig mye bedre enn ingenting. Samtidig e det det som e normalt aa spisa her i Ecuador. Eg tror aldri eg har vaert i et land der eg har sett folk spisa saa mye sott som di gjorr her. Ikkje at di har saa mye alternativ heller. Paa kiosken paa skolen selge di for eksempel ikkje vann, bare cola. Og di selge slikkepinner, chips og kjeks. Einaste sunne alternativet e oppskjaert mango eller kokt egg, men det koste mer.

Det e mye jobb aa vaer paa skole. Samtidig e det kjekt aa faa oppleva det. Tenke spesielt kor heldige me e i Norge som har laereboker, mat, blyanter og nok assistenter te di elevene som trenge det.

Na ska eg ha paaskeferie te tirsdag. Astrid og eg drar med nattbussen te Baños ikveld, og der har me planer om elvekajakk og mountainbiking. Og kanskje litt spa:)

God Paaske!