gaseller paa savannen

jeg og henrik er, som dere vet, ikke de mest erfarne backpackerne i verden. Det har vi skjont selv ogsaa, og det er saerlig en folelse som gaar igjen naar vi ankommer et nytt sted: folelsen av aa vaere lett bytte. vi foler oss som gaseller paa savannen. to fyldige, men likevel svake og skropelige gaseller som tripper rundt paa en savanne der loevebestanden baade er i brunst og pubertet og jaktsesong samtidig.
Slektskapet til gasellen er paa sitt sterkeste naar det er helt aapenbart at vi ike har styring paa det vi driver med. Naar vi f.eks staar med kart, kompass og fullt navigasjonsutstyr midt i veien, som to sporsmaalstegn, med trafikk rundt oss og roed mann i alle kanter, er vi naermest som gasellebarn aa regne.
Men! Vi blir bedre. Vi laerer stadig av vaare feil, og utvikler oss. Som gaseller har vi blitt bedre trent og skjerpet til livet paa savannen. Vi haandterer f.eks. gateselgere og tuktuksjaaforer som eksperter naa. Vi takker nei til deres tilbud med en selvsikkerhet som faar de mest rutinerte selgerne til aa rygge unna i respekt og aerefrykt. (Dere maa ta det jeg skriver med en klype salt /eller "a spoon with salt" som henrik kaller det)
Uansett, naar vi kommer hjem etter 6 mnd i villmarka burde vi vaere paa toppen av naeringskjeden. Da er vi loever. Hvis ikke vi blir spist foerst.

Ps. vi kommer snart med en "vanlig" blog om vietnam. Der faar dere hore om vaart moete med en kollossal eddekopp! folg med!!