Hei igjen...!

Naa har det gaatt en god stund siden sist vi blogget, men internett har ikke vaert saa lett aa faa tak i.
Vi beklager paa det sterkeste.

Uansett, vi fortsetter der vi slapp. Og da snakker vi Full Moon Party!!!
30/01-10 selve dagen bestod av avslapning paa stranden, lange lunsjer og oppvarming (i form av en Chiang). Paa nabo-oya Koh Tao viste det seg at det var kjentfolk. En telefon, et par Chiang og et strombrudd senere dukket Haakon og Stian opp i den morkbelagte lobbyen paa hotellet vaart. De var ikke vanskelige aa be!!
Wooohoo.... ikke helt alene i den store verden alikevel.
En liten setback var det da vi satt oss ned for aa bestille middag og tenkte ikke over at de trenger strom for aa lage pizza!! Dumme var vi :) Jaja...et par Chiang til.
Tilfeldig nok motte vi noen norske jenter, som lurte paa om vi ikke ville med paa en italiensk restaurant, og varme litt opp for Full Moon. En italiensk pizza senere fant vi oss selv dekket av selvlysende fingermaling i alle slags farger. Skal man paa rave, saa skal man paa rave!!!
Paa vei ned til stranden, dro vi med oss et par botter med div. blandinger av alkohol (Botter: Dere lurer sikkert paa hva vi mener med botter. Den beste maaten aa beskrive en botte paa er: 1 flaske gin, 2 bokser tonic og 5 sugeror blandet sammen i en botte som minner deg mest om en botte alle barn eide da de var smaa og lagde sandslott paa stranden med!!) BOTTE!!!

Fulle mennesker saa langt oye kunne se, selvlysende "halvnakne" kropper og rett og slett GOD STEMNING!!
Beste maaten aa beskrive Full Moon paa er: 1 til 2 kilometer lang strand, 20 000 + festglade mennesker, masse botter, "flammer", hoy musikk, flyvende lytkter og igjen: god stemning!!

Etter fingermalingen dro vi med oss en suvernirsinglet og selvlysende smykker, tok en god slurk av botten og ned paa stranden bar det. "En god blanding av Tryvann og Sensation White", sitat Caroline..
Etter en god del dansing, festing, "botting"og synging fikk Caroline, Haakon og Stian aanden over seg, det er ikke Full Moon uten aa ha hoppet i hoppetau av flammer (?). Camilla stod paa sidelinjen og filmet hele den "dramatiske" hendelsen. Forst ut var Stian: null stress, litt snidding av flammetau! NO WORRIES.. Saa Caroline: Tre hopp holdt for adrenalinet kicket for mye inn.FY FAEN saa goy!! Og saa til slutt Haakon begynte bra, men endte med nesten nedbrente shorts.... En tulling som ikke kunne hoppe tau (hakke skilsa som oss som jobber paa sfo) som odela for Haakon. DUSTEDUST! Uansett ingen varige-men og Haakon eide folk paa flammelimbo.. YEAH!

What a night!! Tok taxi sammen med Haakon og Stian hjem og endte vel opp paa hotellet kl. halv seks... En av de morgningene vi fikk kjenne paa kroppen at Thai-mennesker sier jaja naar de egentlig ikke skjonner hva du sier. For nokkelen laa i resepsjonen, resepsjonen var kontoret, kontoret var laast og ingen var vaakne. Vi fikk beskjed om aa sove i lobbyen til kl. 7, for da begynte folk paa jobb. Heldigvis for oss, fikk taxisjaaforen ringt en fyr som stod opp meget ufrivillig, en gretten, nyvaaknet, ganske saa sinna gammel thai-mann som skjelte oss ut. Vi turte ikke mote opp i lobbyen for 2 dager senere for aa sidet saann :D !!!

Resten av vaart opphold paa Panghan gikk ut paa aa faa dagene til aa gaa litt fortere.
De to siste dagene besokte vi andre steder enn hotellet vaart. Vi besokte en veldig fin strand kalt Ko Ma. Hvor vi laa og solte oss hele dagen, og levde livet, noe som fikk utslag.. Da saerlig paa stakkars Camilla som brente ryggen sin nesten i stykker..
Den siste dagen bestemte vi oss for aa se litt mer av oya, og slengte oss paa en dagstur rundt den norlige delen av oya. Den forste delen av turen bar til en elefant camp. Paa denne campen ble elefantene tvunget til aa gjore "triks", det virket paa oss som de mislikte aa gjore. De var bundet i lenker. Lenkene gikk rundt bakbeinet og til et tre, og den var ikke lengre enn 2 meter.. Dette gjorde sterkt inntrykk paa oss. De hadde ogsaa en ape paa campen, som de hadde trent opp til aa plukke kokosnotter fra hoye palme traer der mennesker ikke kommer til.. De sa at den gjor jobben sin, og at den kunne tjene opp til 1000 Bath dagen.. (en kokosnott = en bath) Den ble ogsaa tvunget til og hoppe fra palme til palme! Noe det virket paa oss som om den ikke egentlig turde. Alt dette gjorde den mens den var bundet til et langt tau som passeren holdt i nede paa bakken! Ikke helt noe for oss!!
Vel vekke fra campen bar turen til et fossefall, hvor vi gikk 200 meter i ulent tereng rett opp! det mest interresante med denne turen var vel en MEGA edderkopp som hang i et giga spindelvev fra et tre! Det hadde ikke regnet saa mye i aar saa forssefallet var vel ikke akkurat noe aa skryte av.. Har finere i Norge for aa si det slik! Men utsikten var nydelig.. Etter dette bar turen til den kinesiske templet.. Fint var det, men ettersom vi visste historien, en amerikansk jente fikk et kall om a lage templet for ca. 20 aar siden.. (i folge boken vaar) Saa var det lunsj, i fiskerlandsbyen, noe du luktet ganske greit! Men maten var god og vi ble mette! Saa skulle vi ut pa en baat, for aa snorkle, Camilla hoppet utti og koste seg, mens Caroline folte seg ikke helt paa topp saa snorkling fristet ikke..
Vi dro vidre til en strand hvor vi solte oss litt, og saa var det vidre til et annet sted hvor det ogsa var nydelig aa snorkle, meen vi stod over.. Saa dro vi til et tempel, hvor vi fikk se "forest munks" og laerte litt om dem, ganske interresant.. Meen vi var ganske slitne etter en lang dag, saa de t var ganske delig naa det hele var over..

Dagen derpaa, den 3. Februar var det dags for aa bevege seg vidre til Bangkok igjen.. Forst var det baat fra Koh Phangan som varte i tre tmer, grusomme seter saa ikke den mest komfortable turen, men de viste Hangover.. Saa da gikk det litt opp i opp.. hehe.. Baaten gikk til Surat Thani hvor vi maatte ta buss i litt over en time! For aa komme oss til togstasjoen hvor toget gikk 18.22 Nattoget var greit det.. Hadde jo vaert gjennom det for..
Natten var lang og slitsom.. mest "bumpy riden" vi noen gang har vaert borti..

FORTSETTELSE FOLGER SNART.. VI SKRIVES..
Caroline og Camilla