Oisann.. denne bloggen venta vi med å legge ut frem til vi var ute av byen.. veit ikke om dere har lest nyhetene jeg, men byen vi kjørte inn og overnatta i i går var Kandy. Her har de nå innført curfew (innetid) fra 20:00 til 08:00. Religionen her nede er veldig sterk, og de reagerer på helt andre måter enn vi ville gjort hjemme. Buddhistene og muslimene har hatt irritasjon mot hverandre siden krigen var over i 2009, men det som foregår/foregikk her nå, og spenningen mellom dem, har ikke vært like ille siden 2011. Vi fant derfor ut at ”her gidder vi ikke å være, vi stikker!”
Sungandi (sjåføren vår) kjørte oss opp på en utkikkspost for å se byen, og så avgårde Kåre.

På veien til Oak Ray Tea Bush hotel stoppa vi innom en te fabrikk. Ganske stilig å se hvordan de plukker og forbereder te. Ei supersøt jente guida oss, og vi fikk smake på både sort, grønn, hvit og royal te.

For en utsikt fra hotellet! Helt sykt nydelig!! Litt vin på fellesbalkongen etter et skikkelig lokalt buffet måltid, før Sugandi tok oss med til en driiit fin foss. Med ca samme temperatur som i vannet hjemme på forsommeren, blei det litt svømming på noen av oss, mens andre såvidt rakk å være under før a spratt opp igjen. Når monkene kom kledde vi på oss og kjørte til en lokal vinsjappe for å handle litt til rommet. I ”byen” her blir visst de lokale ganske så hissige etter nok alkohol, så butikken var bak et gitter. Vi bare pekte på hva vi ville ha, også pakke de alkoholen ned for oss.
Soling, vin, latter og kos på balkongen helt frem til langt etter sola hadde gått ned. En sjukt hærlii og koselig ettermiddag. Og igjen: for en utsikt!!

8 mars: kvinnedagen! Grattis med dagen alle jenter ;)

45 minutter med kaffikos i senga med fortsatt denne magiske utsikten, før vi møttes alle sammen til frokost rett over 08. Når vi kom opp til frokosten var det et helt filmcrew installert på hoved terrassen. Ikke rart de er fine på film, skuespillerne blei jo pynta og stæsja på hele veien:) Ferdigpakket og klare var vi på veien mot Daddy’s Guest house i Nallathanniya, byen der vi skal gå til Adam’s Peak fra, før 09:15.
På veien hit fikk vi se huset til Sugandi, hilst på hans bestefar, kikka i byen der han var oppvokst og sett sjukt mye fin natur. Plassen her er helt rå. Vi kjørte rundt ett vann, og der forklarte han oss at det ligger et tempel som kun kommer til syne når det er lavvann.
Vi ankom så Daddy’s guest house med godt mot, men mista det fort når vi fikk rommet. Det lukta mugg.. vi prøvde å bytte rom, men i tillegg til at ”hotellet”/boplassen var stappfull, så forklarte a at det var pga mye regn og variasjon i temperatur... mhm tenkte vi.. vi trodde vel egentlig ikke at vi hadde noen særlige store krav til overnattingsstedene våre, men der tok vi feil: vi liker luksus.

Lunsjen tok vi på en gate restaurant, som helt plutselig blei full av mennesker etter at vi satte oss. Folk går virkelig steder der det allerede sitter noen altså :) maten var topp, skikkelig lokal, og Groi fikk tilogmed lov til å være med å lage litt mat.
Vi tok oss ei runde i byen sånn at vi er klare for i natt. Det var litt forvirrende å finne ut av hvor vi skulle gå, så veldig greit at vi nå faktisk veit hvor vi skal starte. Planen er å stå opp 00:00, smelle på seg litt varme klær og sette i gang. Adam’s peak – nå kommer vi.

9 mars: opp å hopp:)

For ei lang ”natt”.. tror ingen av oss ”sov” noe mer enn max 2 timer. Fuktig, ekkelt, trangt, klaustrofobisk, dårlig dårlig lukt, trang luft: ja, jeg kan holde på lenge.. to av oss sov i turklærna våre, så preppinga på mårran tok ikke akkurat særlig lang tid. Før 01:00 var vi klare som 4 skolejenter med ryggsekkene fulle av snacks, vann og varme klær. (Ikke visste vi at det var boder som solgte dette hele veien opp til toppen). I og med at vi var så tidlig ute møtte vi på alle de lokale som var på vei ned. Og her møtte vi vår overmann: en mann på krykker og med kun ett bein. Klarer han klarer vi! Småbarn, damer, menn og gaml, flipflopps eller barbeinte:: alle går denne turen her opp til ”Buddha’s fot”. (Andre religioner mener det er deres Guds fot)

Det er faktisk ganske urvirkelig å stå på bunnen å se opp: det er så sjukt høyt!.. men 2,5 time senere var vi oppe! Gjennomsvette og iskalde. Det blåser greit mye i høyden: med en start på 1250 moh opp til 2243 moh, 5500 rimelig bratte trappetrinn. Maria og Marita blei igjen for å drikke te, se utsikten og få med seg soloppgangen, de to andre holdt tempoet ned for å finne varmen igjen. Uten nøkkelen... den hadde Maria i sekken. Og ikke var ”hotellet”/boplassen åpen heller: altså det var ingen i resepsjonen for å hjelpe oss. 45 min senere banker vi på døra og en veldig trøtt eier åpner. Han drar med seg en pose med 50 nøkler i og håper på å finne vår.. bingo!
M & M kommer rett før 8, vi får i oss frokost, og vår reddende engel henter oss 09:00. Men store forhåpninger om å kunne sove mesteparten av veien, starter vi på vår 6 timers biltur mot Yala. (Tid er jo aldri riktig her, så bilturen endte på totalt 8 timer, dog med matstopp). Halve crewet blir introdusert for ”hull i bakken” do for første gang i sitt liv, så dette var jo en opplevelse ;) Da sjåføren tydeligvis har forstått standarden vår, fikk han ei av damene til å vaske doen for oss før vi fikk låne den.

Vi ankommer yala Beach camping i øs pøs regnvær: skikkelig heftige regndråper. Her skal vi bo i telt for natten. Klart, dette er telt med do, dusj og terrasse, men strøm fikk vi ikke med en gang. Og denne velger å hoppe litt av og på hele kvelden. Vi bestiller inn 2 flasker vin og noen øl, men vina må ha stått siden den blei produsert, for s***t så dårlig vin har vi aldri smakt før. Øl’a derimot glei pent nedpå. Det blir terrassekos med bølgene i bakgrunnen resten av kvelden, men gutta som jobber her flyr rundt for å fikse strøm, drikke til oss og reparere 3 hull vi har i teltet. De klinker te med litt gaffateip og noen fantastiske ”gutte” sy sting;)
En veldig etterlengta dusj senere settes klokka på 04:15. I mårra er det safari. :)

B-banden out:)
PS: Facebook er nede for tiden, derfor dere ikke får svar av oss på Messenger:)