Javel, endelig har vi kommet tilbake til sivilisasjonen og kan naa oppdatere bloggen vaares fra Cuzco, Peru. Vi starter dette innlegget i Mexico City. Siden vi bare hadde to dager i Mexico City, var det om a gjoere mest mulig paa den ene dagen vi kunne. Saa tidlig paa morningen samlet det seg en god gjeng paa hostelet og tok turen til det lokale markedet sammen med en av guidene. Markedet var vel saann som et marked skal se ut i byer som Mexico City, de selger ALT! I tillegg var de meksikanske gutta ikke naadige me de svenske jentene i gruppen, vi var omsvermet av plystring og skriking. Saa for jenter med daarlig selvtilllit er Mexico City en topp destinasjon for et selvtillits boost. Eneste innvesteringen vi gjorde paa den turen var hver sin Luche Libre maske, ettersom vi senere paa kvelden skulle paa Luche Libre (Meksikansk Wrestling). Men foer vi skulle paa wrestling var det GRATIS tequilla i baren paa hostelet, noe som var en bra oppvarming til showet senere paa kvelden. I begynnelsen falt Luche Libre ikke i smak, men etter et par pils, og etter at de gode wrestlerne kom i ringen (som f.eks. Mystico), ble det en topp underholdning. Baade guttene og jentene fra hostelet levde seg inn, og det tok helt av (spesielt Alen med sin "Ray Mystereo" maske tok av). Etter at Luche Libre var slutt, var det paa tide aa se seg om en plass ute paa byen hvor vi kunne fortsette festligheten, foer vi maatte i seng. Det skal ogsaa sies at Mexico City var en sikker by, og at vi aldri foelte oss truet paa neon maate. Dagen etterpaa var det tid for aa reise til Cuba, som viste seg aa vaere en stor skuffelse.

Vi landet i Cuba 24 Mai, fulle av store forventninger og godt forberedte siden venne til Trygve i San Francisco pleide ofte aa dra til Cuba og hadde mange kontakter der. Han ville f.eks. at vi skulle moete soennen til Castro og ambasadoeren til Sverige, men vi noeyde oss med et litt mindre fancy lag. Vi vett ikke helt hvor vi skal begynne i vaar beskrivelse av Cuba. For det foerste ser det ut som at hele Havana naar som helst kommer til aa falle sammen, for selv om byggene og husene rundt forbi pleide aa vaer fine, ser de nesten ut som ruiner naa. Videre er god mat vanskelig aa finne. De fleste restaurantene er eid av myndighetene saa der bryr mann seg ikk saa mye om kvaliteten, ettersom alle for betalt loennen uansett. Cubanere lever ogsaa paa rasjonskort, noe som vil sa de har begrenset med ingredienser. De er ogsaa de stoerste "hustlerene" vi har moett saa langt. En kan ikke en gang ha en vanlig samtale med noen uten at de foer eller senere krever enten penger eller betalt drikke. P.g.a. gikk vi heller ikke saa ofte ut, en kunne ikke kommunisere med noen uten aa tenke at de hadde en baktanke. Og paa toppen av det hele har de to forskjellige valutaer, en for de lokale og en for turister. Den lokale er verdt 1/24 av valutaen for turister, og 1cuc(turist valutar) er rundt 7kr!!! Sum summarum, CUBA ER DYRT! Vi kan trygt si at vi levde billigere i USA enn i Cuba, saa etter Australia og New Zealand er Cuba det dyreste landet vi har vaert i. Dette var i hvertfall overraskende for oss...

De foerste dagene i Havanna brukte vi ikke paa saa mye annet enn aa gaa rundt i gatene, museumene og det lille som var vaerdt aa se i byen. Vi gikk ogsaa paa en kjent en is fabrikk/restaurant som hettet Coppelia, og som visstnok hadde den beste isen paa Cuba. I guide boken stod det aa vaere i Havana og ikke besoeke den ville vaert som aa vaere i New York og ikke se empire state building, saa avla den et besoek. Og visst var den populaer. Koen var 50m lang, og vi ventet i ca.45 min for aa komme inn. Selv om det var en galen Cubaner som ville at vi skulle snike i koen lot vi oss ikke vrikke. Noe som var dumt for vaares del, ettersom turister lett kunne gaa forbi koen, ikke rart fyren veide med hendene og proevde aa si at vi var idoter. Vel inne i is-restauranten merket vi fort at vi var de eneste turistene der, og vi maatte dele bord med et gammelt Cubansk ektepar. Da kelneren endelig kom til bordet vaares tok det oss 10min aa forklare hva vi skulle ha siden ingen skjoente engelsk, saa vi noeyde oss med aa ta det gamle ekteparet tok. Isen var helt ok i seg selv, men da det var tid for aa betalte oppstod det problemer. De tok ikke imot turist penger. Saa der satt vi, roede i kjakan og ikke helt sikkre paa hva vi skulle gjoere. Men heldigvis kom det gamle ekteparet til unnsetning og betalte de 10 pesosene (3kr) vi skyldet, noe som igjen gjorde oss enda mer utilpasset. Da vi vi ville betale det gamle ekteparet tilbake med 10cuc(70kr), avslo de blankt til vaares store overraskelse. Foerst trodde vi at vi hadde gitt dem for lite, saa vi tilbydde dem 20cuc(140kr) den andre gangen, til alle de andre gjestenes store fornoeyelse. Da det foerst kom til oss at dette her var faktisk aerlige mennesker, som ikke ville ta imot 50x ganger mer enn hva de betalte for oss, var flausen et faktum. Vi er sikkre paa at det enna gaar historie om de idiotiske turistene som ventet 45min i koe og som saa proevde aa betale 140kr for en is som kostet 3kr. Who blames them...

Resten av dagene kjedet vi oss eller saa satt vi ved bassenget paa taket til et luksus hotel hvor vi betalte poolboyen 2cuc hver dag under bordet for aa faa lov til aa henge der. Men midt opp i all denne kjedsomheten tok vi ogsaa en tur innom en sigar-fabrikk siden vi hadde kommet i kontakt med en av vennene til kontakten vaares i San Francisco, hans navn var Jose Antonio og var distribusjonssjefen paa fabrikken. Han gidde oss en privat tur gjennom hele fabrikken, og etterpaa spiste vi verdens stoerste lunsj, drakk vin fra hans personelige samling, og roeykte sigarer paa en chill restaurant. Jose Antonio var vel den hyggeligste Cubaneren vi har moett. Big shout out!

Vi fikk ogsaa fire hyggelige pene irske jenter som naboer, og det tok ikke lang tid foer vi kom i kontakt med de etter at de foerste kvelden absolutt ville ha oss med aa danse salsa, men uansett hvor gay det hoerres ut maatte vi avslaa dem. Er det noe vi ikke gjoer saa er det salsa! Kvelden etterpaa tok vi igjen det tapte, og tok de med ut paa cabaraet (som er stort i Cuba), og etterpaa paa verdens varmeste diskotek hvor de solgte i baren en flaske med rum og 6 kola for 140kr!!!

Hilsen

A-teamet.