Hola!

På fredag dro Emily og jeg til flyplassen i god tro om at vi skulle til Japan. Passene våre hadde sprukket på siden med bildet på, og vi hadde teipet baksiden på passet. Vi viste passene våre på flyplassen i Oslo, og dro til Stockholm. Vi kom oss gjennom passkontrollen i Stockholm, og hadde veldig god tid der (siden Air China hadde bestemt seg for å kansellere vår avgang på lørdag). Når vi skulle boarde flyet så de rart på passene våre og det hele endte med at vi ikke fikk være med flyet til Beijing. Det vi hadde gjort var dokumentforfalskning, og en veldig hyggelig ansatt i Air China sa at vi kunne bli booket om til søndag. Etter litt om og men fant vi ut at vi måtte tilbake til Oslo, så vi gikk og hentet ut baggasjen vår. Stemninga var ikke akkurat munter, og vi fant ut at det ikke gikk flere fly til Oslo den kvelden. Alt hadde gått galt, og vi måtte bare le. Ingunn satt hjemme i Oslo og sjekka forskjellige alternativer for oss (takk!), og det endte med at vi tok buss fra Arlanda til Oslo S. Det var en kald tur, men det gikk overraskende kjapt.

Vi kom fram 05.30 på lørdag morgen og gikk rett til politistasjonen for å ordne nødpass. Deretter dro vi hjem til meg på Bislett, sov noen timer og ventet på telefon fra Air China om alt hadde ordnet seg med ombookingen, samt pris for ombooking. Vi ringte og ringte, men kom ikke gjennom. På ettermiddagen fikk vi mail om at alt var ok, og at det kun kostet 800 SEK å booke om. Vi bestilte billetter til Stockholm, og regnet ut at det ble en ekstrautgift på ca 2800 NOK per person for ombookingsgebyr, bussbillett, ny flybillett til Stockholm, trikkebilletter med mer. Hurra!

På søndag dro vi til flyplassen igjen, og denne gangen gikk alt bra og vi kom oss endelig til Tokyo. Vi kom fram på mandag kveld og ble møtt av Thomas, broren til Emily som allerede var i Japan, som følgte oss til hotellet i Shinjuku. Det lå ca 10 min gange unna stasjonen- genialt. På mandag var jeg ganske jet-lagged men vi hadde kun 3,5 dager i Tokyo så det var bare å dra seg opp av senga. På morgenen dro vi først til Tokyo Metropolitan Offices i Shinjuku, og tok heisen til 45.etg for å få et overblikk over Tokyo. Heisen gikk ganske fort, og siden vi var 202 meter over bakken kjente jeg det ganske godt i ørene. Utsikten var flott, og Tokyo er ganske stort ja. De hadde en liten suvernirbutikk hvor jeg fikk en introduksjon til noe av galskapen de selger. Etterpå vandret vi litt rundt nabolaget, og kjøpte sushi på en stor matbutikk/marked. Vi tenkte å finne oss en benk for å spise, men etter å ha vandret rundt en god stund uten å finne en plass å sitte satt vi oss på bakken inne på stasjonen. Vi var sikkert et ganske festlig syn J

Etter et fabelaktig og billig sushimåltid (jeg betalte ca 100 kr, og ble stappmett) tok vi undergrunnen til Waseda og tok Toden Arakawaline til Minowabashi. Det er Tokyos eneste trikk som går over bakken, og vi fikk se en del hyggelige hus på turen. Det er ikke så vanlig at turister drar dit, og vi var dermed de eneste europeiske på trikken. Deretter dro vi til Shinjuku og så først Shibuya Crosswalk. Det var gøy å se det igjen, for denne gangen var det masse vind og regn utenfor men det gikk masse mennesker over likevel. Vi gikk inn på Shibuya 109 hvor de selger klær som unge folk kler seg med. Her var det mye rart å se! De hadde blant annet en butikk hvor de solgte alt mulig Hello Kitty-stasj man kan tenke seg. Jeg lo ganske mye her. Jentene som jobber på butikkene ser ut som dukker, og det er tydelig at det er in å kle seg som «maids» med bluser, korte skjørt/shorts og knestrømper. Sist gang jeg var der så jeg mange menn som var utrolig jålete, og jeg så ikke det denne gangen. Vi gikk litt rundt i forskjellige butikker, og fant uheldigvis (for lommeboka) Forever 21- hyl! Det var da 6 etasjer, og her var vi en stund. De stengte kl 22.00, og kl 21.50 var jeg på prøverommet og der gikk det unna. Jeg har aldri prøvd så mange plagg på så kort tid.

På onsdag dro vi til Harajuku i håp om å se mennesker som kler seg ut som blant annet mangafigurer, men vi så ikke så mange. Vi så jenter som var kledd som «maids», og utenfor nok en Forever 21 stod det en gjeng som hadde på seg klær med ufattelig knæsje farger. De så ut som noen fargeklatter hjele gjengen, og det var gøy å se. Fra Harajuku gikk vi til Aoyama Cementary, som er en stor gravplass. Her var det også en del kirsebærtrær som blomstret litt og det var et veldig pent område og en fin gravplass, her har nordmenn noe å lære. Jeg trodde ikke det fantes hus hvor en maskin plasserer bilene uten at en sjåfør er i bilen, men det fikk jeg sett på turen til gravplassen- utrolig stilig :D Deretter tok vi undergrunnen til Akihabara, og dro på @home cafè. Jeg hadde lest litt om det på forhånd, men jeg kunne aldri ha forestilt meg en slik opplevelse. Når vi gikk inn ble vi møtt av japanske jenter kledd som maids som sa «Welcome master» på japansk, og det ble spilt sukkersøt musikk på anlegget. Vi fikk tildelt et bord foran en liten scene, og det var mange mannfolk som var blant klientellet, men også små jenter som var der sammen med mødrene sine. Vi valgte en set menu, hvor vi først fikk drikke, deretter kom maten. Jeg hadde valgt omelett med ris, og en maid lurte på om jeg ville at hun skulle lage et dyr (av ketchup) på omeletten min. Jeg sa at jeg ville ha en enhjørning, og jentene ble i ekstase. De hylte litt først, etterfulgt av masse fnising. Hun lagde så en enhjørning, og tegnet også hjerter og smileys på maten min. Maten var ikke noe særlig, men det hele var en ufattelig festlig opplevelse. Jeg har aldri opplevd noe lignende noen gang. Etter maten ble vi ropt opp for å komme på scenen og ble tatt bilde av sammen med vår servitør. Jeg valgte katteører som kostyme, og etter bildet var printet ut tegnet hun hjerte og masse greier på det. Vi fikk deretter dessert, og noen av jentene gikk opp på scenen og sa masse på japansk så jeg skjønte ingenting. Før vi dro fikk vi en suvernir hver, som viste seg å være godteri. Det er utrolig synd at det ikke gikk an å ta bilder der, for det er noe av det sprøeste jeg har opplevd.

Planen etterpå var å dra på et Animesenter, men det var stengt. Så da gikk vi litt rundt i Akihabara, som er kjent for sin billige elektronikk. Vi gikk inn på en butikk med 5 eller 6 etg med diverse elektronikk, og jeg fant en snasen massasjestol. Jeg skjønte hva som var på-knappen, men det var også det hele, så jeg trykket bare på en knapp. Så da satt jeg der i ca 20-25 min, og fikk den deiligste stolmassasjen jeg noen gang har fått. Stolen klemte fast hoftene mine så jeg kom meg ingen plass, men det var ganske deilig så det var greit. Jeg investerte i en minnepenn på 32 gb til ca 240 kr, og så dro vi tilbake til Harajuku. Vi gikk en ny tur ned Takes***a dori-gata, og så ingen rare mennesker. Men vi fant en butikk hvor de solgte alt mulig rart, blant annet høretelefoner med Hello Kitty på, samt sushi, pølse med brød m.m. De solgte også minnepenner formet som små figurer, og utrolig masse annet rart. Det er slik jeg har sett for meg butikker i Tokyo- fylt med masse unødvendig, rart stæsj. Etterpå gikk vi på en sushirestaurant hvor sushien kom kjørende rundt i restauranten. Vi var litt sent ute så det var ikke så mye snasent på brettet, men vi bestilte bare av kokken. Det var en fornøyelig opplevelse J

På torsdag stod vi opp 04.15 for å dra til Tsukiji Central Fish Marked, og vi var framme kl 06.00. Tunfiskauksjonen var ferdig 06.15, så vi løp nesten for å rekke det. Vel fremme viste det seg at de kun tok imot folk med reservasjon, og det var fullt så vi kom ikke inn. Vi fikk også beskjed om at vi kunne gå rundt på to deler av området, men her solgte de kun grønnsaker og kjøkkenutstyr. Vi fikk ikke lov til å gå inn der hvor fisken selges.Jeg var da veldig glad for å ha stått opp så tidlig. Takk til Lonely Planet som er utdatert, og takk til oss som ikke dobbeltsjekket dette før vi dro. Så da stod vi der, og vandret litt rundt. Etter en times tid var vi ganske ferdige, og stod og titta på kartet og lurte på hva i alle dager vi skulle finne på. Så kom det en gammel mann bort og pekte bort på fiskemarkedet, og vi viste han skrivet vi hadde fått om at vi ikke kunne gå der. Han ristet på hode og pekte igjen, og vi gikk inn. Der var det hektisk med små kjøretøyer som kjørte rundt, og handelsmenn som løp fram og tilbake. Vi fikk sett masse rar fisk, og ikke minst gigasvære tunfisker. Jeg tipper de var rundt 1,5 meter lange uten hode, og kjøttet var rødt som storfekjøtt. Rett etter å ha sett den stod jeg og måpte og lo, og en mann prikka meg på skuldra og pekte på noe rundt som lå på is. Så pekte han på tunfisken og på øyet sitt, og det var da et tunfiskøye på størrelse med en appelsin! Etter en stund kom en politimann og kastet oss ut, men vi hadde sett en del så det gikk fint. Vi gikk litt rundt på Outer Marked og kjøpte sushi som vi nøt foran et tempel i solskinnet, og etter litt forvirring dro vi til Asakusa hvor vi skulle kjøpe dukker. Det viste seg at de ikke åpnet når vi trodde, så vi måtte vente litt. Det viste seg at det ikke var så mange butikker som solgte de dukkene vi ville ha, så da dro vi til Nakamise-dori (en annen del av Asakusa) hvor det var en lang handlegate med små Japanske hus hvor de har hatt butikker i årtier. Det var veldig hyggelig, og de hadde pyntet med kirsebærtreblader. Samtidig var det ufattelig masse folk der, så jeg kjøpte bare noen gaver før jeg endte opp utenfor templet som var nederst i gata før jeg kjøpte en is med smak av grønn te (typisk for Japan). Vi fant ut at vi skulle dra på hotellet og sove litt. På kvelden dro vi til Akasaka, og etter litt leting fant vi restauranten vi lette etter. Det var hyggelig atmosfære og veldig tradisjonelt. Her bestilte vi småretter på spyd, som kylling, potet, sopp, løk med mer. Maten ble tilberedt på en rist som lå på kull, som var midt på bordet. Det var godt, men kanskje litt lite mat. Etterpå dro vi på temarestauranten Ninja Akasaka, hvor vi ble møtt av en kelner utkledd som ninja. Hun tok oss med gjennom «hemmelige», mørke, trange veier inn til restauranten. Plutselig var det ikke noe gulv der, og hun gjorde et ninja-triks og vips kom det en bro ned slik at vi kunne gå over. Alle kelnerne var utkledd som ninjaer, og under bordet hadde vi en hemmelig knapp vi kunne trykke på, og da ville det komme en ninja til unsetning-haha. Menyen var på en ninjarull, og det var ganske festlig. Det var ganske heftige priser der, så jeg nøyde meg med et glass champagne med sorbet.Før vi dro kom det en ninja og gjorde en del triks for oss, og det hele var en fornøyelig opplevelse.

Vi tok undergrunnen tilbake til Shibuya og dro på hotellet Keio Plaza for å se Tokyos skyline by night. Vi kom 15 min før de stengte så vi rakk en øl før vi måtte gå igjen. Det var en hyggelig opplevelse, men det var ikke så god utsikt som jeg hadde håpet. Det var en veldig stilig bar og en hyggelig siste kveld i Tokyo.

På fredag var det siste dagen i Tokyo og da sjekka vi ut av hotellet og dro til Shinjuku-gyoen, som er en park. Det var skyfri himmel og sol, og mange av kirsebærtrærne var i full blomst så vi var skikkelig turister og tok masse bilder. Selve parken i seg selv var også veldig fin, og vi brukte en time eller to på å vandre rundt her. Vi planla å se kirsebærtrærne den siste dagen fordi det er fra 6. april det er best tid for det, og det var helt perfekt. Det hadde nok ikke blitt like bra om det hadde vært regn, men vi var veldig heldige med været. Deretter ble det en ny tur innom Forever 21, litt mer sushi før vi tok undergrunnen, ble ganske forvirra, og kom oss til Narita. Det tok kanskje rundt 1,5t å dra ut til flyplassen. Vi måtte ta ut baggasjen i Shanghai og sjekke inn på nytt, og i immgrasjonen så de rart på nødpasset mitt. Han tok faktisk fram ei lupe og inspiserte det, og jeg er letta over at det gikk bra. Jeg har lest at en del har hatt problemer med å reise med nødpass med æ,ø og/eller å i etternavnet. Nå sitter vi på flyplassen i Shanghai og venter på flyet til Milano.

Dagene i Tokyo har gått veldig fort og vi har gjort veldig mye på kort tid. Jeg er veldig glad for at jeg dro og skal definitivt tilbake til Japan. Det er ikke mange storbyer jeg kan tenke meg å bo i, men Tokyo er definitivt en av dem. Jeg anbefaler virkelig å lese seg opp på hvordan undergrunnen fungerer, og hvis man skal bruke for eksempel Shinjukustasjonen mye bør man studere kartet før man ankommer for den stasjonen er stooor og har gjort meg forvirra ca hver gang jeg har vært der. Neste gang skal jeg være der minst en uke, helst mer. Det er masse å gjøre, og det er ting jeg har ugjort der. Jeg fikk ikke besøkt imperial palace, dratt på karaoke, vært i Ueno med mer. Tokyo anbefales på det sterkeste om man er nysgjerrig på Tokyo madness- det er ikke en myte J