Hola!

Siden sist har vi hatt den siste uka med feltarbeid, og jeg ble dårlig så jeg kunne ikke bli med ut i felten. Jeg ble ganske dårlig på mandag, og på tirsdag ble jeg enda dårligere. Jeg hadde ingen energi, og Camilla skulle til sykehuset og ta malariatest uansett så da ble jeg med. Vi måtte gå opp en trapp, og jeg ble så sliten at jeg begynte å gråte. Malariatesten var heldigvis negativ, men jeg var uansett ikke i form så jeg kunne ikke bli med ut i felten. Jeg ble igjen på hostellet i Livingstone, og det jeg gjorde var å sove på tirsdag, og på onsdag følte jeg meg bittelitt bedre så da stirra jeg ut i lufta hele dagen. Det var en surrealistisk opplevelse, og på torsdag følte jeg meg bedre så da renskrev jeg intervjuer og de andre kom hjem fra feltarbeidet (og var relativt lei av å være ute i felten). På fredag hadde vi avsluttende samtaler med Response Network, og var ute en siste gang i Livingstone. På lørdag var vi litt slitne, men Sunniva og jeg dro for å se Victoria Falls på den Zambiske siden. Vi hadde hørt fra de andre at vi kom til å bli gjennomvåte og var innstilte på det. Det var et fantastisk syn, og jeg synes vi så mer fra den Zambiske siden enn fra Zimbabwe. Vi ble fullstendig gjennomvåte, og jeg var ganske overrasket over at noen ville ta oss med i taxien tilbake til Livingstone. Vi handlet inn til grilling på kvelden og noen argentinere grillet også så de ordnet kjøttet for oss. Det var utrolig deilig med ordentlig kjøtt, tzatziki og salat.

På søndag tok vi bussen til Lusaka, og etter to timer stoppet vi og det var masse røyk som kom fra motoren. Vi fikk da en ufrivillig stopp på rundt 45 minutter, men jeg er glad for at de fikk fiksa det i det hele tatt. Vel tilbake i Lusaka så fikk vi renskrevet en del intervjuet og ordnet en del ting før vi skulle reise videre. Jeg kjøpte meg to bukser i Zimbabwe som er utrolig deilige å gå med, og disse er laget av chitengaer (se "skjørtet" jeg har som profilbilde på facebook). Jeg hadde en del chitengaer og fikk huket tak i en skredder på et marked, og ville at han skulle lage slike bukser. Jeg betalte ca 10 kr per chitenga, og betalte han ca 30 kr for å sy en bukse så det var ganske billig. Når jeg til slutt fikk buksene så var de ikke helt like, men de duger.

På onsdag tok vi bussen fra Lusaka til Lilongwe (Malawi), og jeg var utrolig klar for å reise fra Lusaka. Vi var på stasjonen kl 04.30 fordi bussen skulle gå kl 05.00. Etter jeg ble klar over at vi skulle ta en relativt dårlig buss og funnet oss plasser var vi klare for avgang, men vi måtte vente på bussjåføren og bussen måtte bli full. Så da dro vi 06.30 i stedet. Det var en lang busstur, og vi satt oppå motoren og det var glohett, og når det regnet ute kom det en del vann inn i bussen også. Turen skulle ta ca 10t, men tok heldigvis bare 15t. På veien kjørte vi forbi en bil som var fullstendig smadra på bakdelen, og 20 meter bak lå det en buss på siden. Det så virkelig ikke bra ut, og en ambulanse kjørte i full fart fra stedet. Jeg håpet at sjåføren skulle kjøre litt roligere, men den gang ei. Grenseovergangen til Malawi gikk relativt kjapt og greit, og vi kom fram til Lilongwe til slutt. Vi sov der i noen timer før vi skulle ta buss til Mzuzu (som vi hadde fått beskjed om at gikk ca kl 07.00, men gikk kl 08.00) og så videre til Nkhata Bay ved Lake Malawi. Etter ca 24t med reising var vi veldig glade for å komme fram og hostellet vi bor på er rett ved innsjøen, så jeg sovner og våkner til bølgeskvulp hver dag. Her har vi skrevet en del, og jeg har blitt ufattelig solbrent de få timene det var sol. Det har vært overskyet og en del regn, men det har vært greit siden vi er her for å skrive uansett.

Nkhata Bay føles mye mer afrikansk ut enn Zimbabwe, Livingstone og Lusaka noen gang har gjort. Her er det masse folk i gatene hele tiden med folk som selger nøtter, appelsiner og avocadoer. Det er en liten plass, og det er ikke tvil om at det dyrkes tobakk i stor skala i Malawi, noe vi merker godt både på dagtid og kveldstid. I Zambia og Zimbabwe var det ikke så mye innsekter, men det er det en del av i Malawi. Jeg merker at jeg blir fort herdet, og vant til maur overalt, edderkopper i dusjen og kakkerlakker på rommet.

Vi har regnet ut at vi har gjennomført 34 intervjuer og har da et solid materiale å jobbe ut fra når vi kommer hjem. Jeg synes at feltarbeidet har gått veldig bra, og vi har jobbet med mange flotte mennesker med mye informasjon. Det er rart at jeg skal dra hjem om to uker, og vil som vanlig ikke dra hjem. Jeg har vært borte i fem uker nå, og føler at det har gått fort og sakte samtidig fordi jeg har opplevd så utrolig mye. I morgen skal vi skrive det siste før vi tar ferie, og i morgen kveld tar vi bussen til Dar es Salaam for så å dra videre til Zanzibar. Håper det ikke tar så mye mer enn 24 t i buss, men vi får se.

Peace!