Hola!

Siden sist dro jeg fra San Jose (Costa Rica) til Los Angeles bare for å finne ut at det var to timers tidsforskjell, og ikke en som jeg trodde. Så var litt forvirret i starten, men fikk klarhet i det ganske fort. Etter å ha vist fram passet 4-5 ganger, hentet baggasjen og kommet meg til hotellet tok jeg en varm dusj etterfulgt av room servicemat. Og en stor seng i et rom helt for meg selv, og eget bad- luksus! Dagen etter fant jeg fort ut at man må ha bil for å komme seg rundt etter å ha gått i 30 min for å finne postkontoret, for deretter å finne ut at det ikke var en eneste taxi i omegn. Så jeg gikk inn i en butikk og en trivelig dame som solgte elektriske sykler (only in US?) ringte etter en for meg. Siden jeg skulle på campingtur dagen etter var planen å kjøpe sovepose og liggeunderlag, og etter en bomtur til billigbutikken Target (som solgte soveposer for bruk om sommeren) fikk jeg noen til å ringe etter en ny taxi til en sportsbutikk. Her ba jeg taximannen vente så slapp jeg det styret igjen. Kjøpte meg en mumisovepose og et kjempetykt liggeunderlag på ca 7 cm, må sove godt om natta :) Vel tilbake på flyplasshotellet fant jeg Beth Theres på rommet vårt, og hun var sliten etter en lang flytur fra Bergen og vi babla litt og spiste litt mat før vi la oss.

Dagen etter møtte vi TrekAmerica-gruppa vår, og det var 4 stk fra England, to svensker, en fra Sør-Korea, guiden vår Khriss og oss. Etter litt info lempa vi baggasjen vår inn i tilhengeren før vi kjørte avgårde i minibussen vår. Vi satte nesa mot San Diego, og etter en lunsjstopp med smørbrød sjekka vi inn på campingplassen. Fikk høre at det faktisk koster 60 USD for en campsite der, og etter min mening er det ganske kostbart. Campsiten var helt grei, men med et varmt og deilig bad med varmt vann i dusjene- luksus! Vi tok en liten sightseeingrunde og besøkte Balboa Park, en liten "turistby" med suvernirer og strandlinja som var veldig fin. Deretter lagde vi taco på campingplassen, satt rundt bålet og var veldig høflige mot hverandre. Vi kjente ikke hverandre enda så alle var veldig stille. Vi kjørte en runde med en versjon av "ring of fire" (siden vi satt rundt bålet) og alle spurte et spørsmål til samme personen før vi roterte. Fin måte å bli kjent på :) Dagen etter dro noen til Sea World og andre til Zooen, men jeg ville se litt av byen så jeg tok en Old Town Trolley Tour og besøkte Little Italy, et kjøpesenter, Balboa Park, Old Town og ville hoppe av i Coronado også men hadde ikke tid. Det intrykket jeg fikk av byen er at enkelte deler er veldig koselige, og jeg likte meg godt der.

Deretter kjørte vi sånn ca hele dagen avbrutt av dostopp og lunsj blant sanddyner, veldig kul lunsjstopp. Folk suste rundt i Sand Buggies (eller noe), ala firhjulinger på sanden. Noen stoppa og spurte om folk ville være med på en liten tur og folk kasta seg regelrett inn i kjøretøyet. Når vi skulle dra kom han igjen, og jeg ble med på en runde. Det var helt sinnsykt. Han kjørte nesten rett opp sanddynene og jeg trodde vi skulle falle men vi gjorde ikke det, samme skjedde i nedoverbakke. Jeg hylte ganske høyt fordi det var så gøy og ble ganske hes etterpå. Vel fremme campa en plass ute i ingenmannsland i Arizona. Dagen etter kjørte vi ut til cowboycampen som drives av Betty og Rusty. Betty er rundt 70 år gammel og Rusty er 90-something. Betty sa at de er usikre på hvor gammel Rusty er pga tull i papirene, men jeg har aldri i mitt liv sett en så sprek 90-something-åring. Han samla ved til bålet og var rundtomkring hele tiden. Vi tok en hestetur blant kaktuser, kaniner og ekorn og jeg fikk virkelig følelsen av Arizionas tørre klima. På kvelden lagde Betty mat til oss på bålet: bakte poteter, biff, hvitløksbrød, salsa, salat med mer. Til dessert lagde hun sjokoladekake, også på bålet! Utrolig imponerende. På kvelden satt vi rundt bålet og de sang gamle cowboysanger til oss, og krangla en del. Artig opplevelse :) Etter litt alkohol ble det en ny runde med "ring of fire", denne gangen ikke fullt så snille spørsmål.

På morgenen dagen etter fikk vi en cowboyfrokost bestående av egg, scones med en rar saus på og noe potetgreier. Så kjørte vi ut mot Monument Valley, som var helt magisk. Det var utrolig vakkert! Vi ble møtt av en Navahoindianer, Willy, som tok oss med rundt i dalen. Han sang for oss, spilte tromme og fløyte. Deretter dro vi for å se hvor vi skulle sove: en jordhytte :D Eller en hogan som det heter på Navaho. De serverte oss en gigantisk myk taco/pitabrødish greie med kjøtt og salat på- digg! Willy fortalte oss at det var i gamle dager de bodde i hoganene, og at de fleste indianerne nå har vanlige hus som de bor i. Han fortalte om skikker, ånder, tradisjoner med mer. Etter å ha besøkt Kunafolket i Panama var det en liten skuffelse at det ikke er slik lenger, men det var veldig interessant.

Idag stod vi opp 5.30 for å vende nesa mot Grand Canyon og alle var veldig klare for å sove i en seng og ikke campe, og ikke minst dusje og få på noen rene klær etter å ikke ha dusja på 2-3 dager. Kjøreturen føltes som en evighet, sikkert fordi jeg var trøtt. I Grand Canyon ga Khriss oss en liten tour før vi ble henta av en annen minibuss og kjørt ut til flyplassen. Etter noen sviende 225 USD og sommerfugler i magen gikk vi ombord på et helikopter og fløy over Grand Canyon! Monument Valley var vakkert, men det kan ikke sammenlignes med Grand Canyon. Vi fløy over skogen, og plutselig stupte vi nedover i dalen. Helt utroooolig følelse! Jeg fikk frysninger over hele meg, tårer i øynene og tissa nesten på meg litt da vi så det for første gang. Magisk og definitivt verdt pengene. Deretter sjekka vi inn på hotellet, jeg tok ut rastaflettene mine mens jeg holdt på å sovne (det tok 1t- EN TIME) og føltes som en evighet. Men etterpå fikk jeg dusje og vaske håret skikkelig så da var det verdt det :)

Imorgen skal vi gå langs kanten på Grand Canyon- free day :)

Peace out!