Etter noen begivenhetsrike dager med Brødrene Brothers er det igjen tid for å pakke snippesken.
Australia kaller og vi lystrer villig. Forventningene er store hos alle mann.En fly tur på 10 timer er ingen ting for noen av oss. Alle som en rigger vi oss til og ser hver vår film og sover en blund. Foran oss på flyet sitter to søte jenter og jammen snakker de ikke norsk. Vi kommer i prat og det viser seg at de begge er fra Hvaler og en av dem faktisk den gamle naboen til Bjørn Jensen. Verden er ikke stor. Jentene og vi deler en taxi og sjekker inn på det samme hotellet.Sydney faller med en gang i smak hos oss. Dette er en slik storby som vi liker. Stor, oversiktlig, pen og masse masse å finne på. Det første vi gjør er vel som de fleste andre turister som besøker Sydney, vi drar til opera huset. Visste dere at det er en dansk arkitekt som har tegnet det, Jørn Utzon, og at han ble inspirert når han skar opp en appelsin og stablet sammen appelsinbåtene.Bygget er flott og beliggenheten enda flottere og er et av det 20 århundrets arkitektoniske perler.Bygget var ferdigstilt i 1973 og budsjettet var på 7 millioner aus.$ men endte opp med å koste 102 millioner aus $. Snakk om budsjettsmell!!?
Vi tar en av Sydneys mange ferger fra Circular Quay og besøker Taroonga Zoo og møter verdens vakreste koalabjørn unge sovende i et tre. De sover omtrent like mye som Jørn, 20 timer i døgnet!!?? (og like søte er de også). Australia er øverst på rangeringlisten over nasjoner med de mest giftige krypene i verden, så her er det mye å se. Anna og Jørn ønsker jo selvfølgelig å møte disse i deres rette element, mens jeg håper vi har møtt de nå og er ferdig med det. Vi farer rundt i byen på "open top tour bus", superturist.?? .Ja vel, men man blir godt kjent og får et overblikk over hele byen.
En solskinnsmorgen drar vi til Bondi Beach, en av verdens mest berømte strender. En vakker surfe strand for unge vakre mennesker.(snitt alder 18år - midjemål 50 cm, bryststørrelse 90 D, stedet for oss??)Been there, seen that ! Ungene bader og koser seg i enorme bølger og vi spiser lunsj på en liten gresk restaurant, Yummy….
Forskjellene mellom her og Norge er store på alle måter(foruten prisnivået, det er like dyrt som i Norge), mens dere der hjemme fyrer for å holde varmen, må vi her nede bruke aircondition for å holde varmen litt på avstand. Det har resultert i en stygg forkjølelse for ho "mor" og det føles som jeg har en stor potet i halsen…(ikke godt altså).
Formen er ikke helt på topp da vi begynner vår reise oppover Australias østkyst med Greyhound bussene. Vi har kjøpt oss open ticket fra Sydney til Cairns. Greyhound bussene skal ta oss drøye 320 mil gjennom hele The Goldcoast and The Sunshine coast . Vi kan hoppe av og på akkurat hvor og når vi vil ( må bare huske å booke plass en dag i forvei) i drøye tre uker. Når vi kommer til Cairns flyr vi ned igjen til Brisbane for å fortsette var reise til Fiji, men altså nå først Australia "here we come"!!

Bussene er fine og alt veldig organisert. Sjåføren på bussen er ingen vanlig bussjåfør, men en ekte australienser, trivelig med skikkelig glimt i øye og en herlig aksent. Alle menneskene her nede er trivelige, høflige og imøtekommende. Australienserne er et kjempe hyggelig folkeslag som byr på seg selv og får oss til å føle oss velkommene. Jentene er som alltid supre, på med belte, frem med tegne saker og etter et par timer legger de begge seg til og sove . 12 timer skal denne turen ta og det går som en drøm (her er det ingen karaoke og de holder de tidene de oppgir). Jørn leser bok mens jeg er er i ekstase ….lange vogntog på 30 meter imponerer og et lyseldorado uten like er det når de store Kenworth lastebilene kommer kjørende midt på natta ( ser ut akkurat som Coca Cola bilen i jule reklamen). Jeg ringer pappa fra en av rasteplassene (midt på natta her, dagen hjemme hos dere) og han er i ekstase og sier ta bilder, ta bilder da!
På en bensinstasjon på morgenen, da det har blir lyst, tar jeg med meg kamera og skal ta noen bilder av lastebilene. Jeg begynner å ta bilder av en hvit Kenworth da sjåføren tar kontakt med meg. Hvorfor jeg tar bilder ? Jo ..skal vi se…, i`m in the truck business home in Norway, with my father and brotner. No i`m not a truck driver (for gods sake, do i look like on?) I`m a transportbroker ..yes we have many big big trucks. En annen nysgjerrig sjåfør kommer også til, og jeg blir presentert som the Truck Queen from Norway…eh Vel! Om jeg reiser alene ? NEI ! Family, travelling with the Greyhound busses, next stop Byron Bay. Begge inviterer de meg til å sitte på til Byron Bay å oppleve Australias landevei "like a real Aussi truck driver ". Både min far og bror hadde nok begge sagt YES, men jeg takker høflig nei, men takker for tilbudet. Artig opplevelse.
Skiltene langs veien viser ikke: Se opp for elg! Nei, her er det kenguru og koala man skal passe seg for. Her nede er det kenguru fangere i fronten på alle vogntog og busser. Artige kontraster.Når vogntoga kommer susende går tankene til alle "gutta " bak rattet der hjemme . Dere er alle så flinke og pliktoppfyllende og jeg er så glad i dere alle mann.

Vi ankommer Byron bay klokken 09.00 på morgenen. En liten vakker cowboy by med en lang vakker strand ( dere begynner vel snart å bli lei av alle de "vakre"strendene våre). Ut og lete hotell igjen. Skal vi bo på stranda er det nesten 2000 kr natta så vi trekker oss litt tilbake i gatene. Ca 30 meter.Jørn har bursdag og vi jentene later som om vi har glemt det (jentene synes det er så morsomt). På kvelden går vi på restaurant og overleverer gaver og selvlagde kort. Gaven er en opptrekker av kenguruballer (400 kr) som han så i Sydney, men ikke ville kjøpe for de den var for dyr, og et bølge surfekurs morgenen etter Morgenen etter drar Jørn av gårde klokken 07.00 ..gutten skal bli "surf dude" . Jeg er overbevist at han klarer det uten problemer og utover ettermiddagen kommer Jørn blid og fornøyd tilbake,,dagen har vært helt topp og han stod så på si på alle bølgene(det er gutten sin det, må si han kler å være "surf dude"….men jeg føler meg ikke akkurat som en "surf babe "selv).
På kvelden har vi piknik på stranden, take away mat og drikke i "gråposer." På stranden er det surfere og tromme ansamlinger. Folk kommer med afrikanske trommer og setter seg sammen og lar rytmen bare flyte i vei.(ingen bilder av det, kamera tomt for strøm). Jørn og jeg bare ser på hverandre og smiler, aftenen trenger ingen ord, livet er perfekt med jentene barbent springende på stranda. Anna og Jørn ligger å ser på stjernene på himmelen. Det er en "sprø" stjernehimmel her. Millioner av klare stjerner som strekker seg helt ned til horisonten og alt er selvfølgelig opp ned. Anna og Jørn leter etter kjente stjernebilder og leter som alltid etter Nordstjernen. Ved hjelp av en Karlsvogn, opp ned, blir den etter en stund funnet.

Onkel Fredrik har dog skremt oss litt. Før vi reiste fra dem i Thailand, sa han at han hadde sett et program om Australia på tv, som sa at det florerte av lus overalt. Pytt sann tenkte jeg ..men når jeg var i supermarkedet og skulle handle var det lusemiddel stablet på høykant ved kassa. Etter dette føles det som det klør både titt og ofte.
Ellers har livet blitt litt mer normalt på mat fronten. Vi har funnet melk, saltpølse og skikkelig ost . Vi savner dog det grove norske brødet for her er det jo bare jumbo loff å få tak i.
Australia er så langt fantastisk og eventyret har akkurat begynt . I morgen drar vi oppover til Hervey Bay og skal derfra dra ut til Fraiser Island, verdens største Sand øy. Det sies at denne øya byr på en av verdens største naturopplevelser og den er kåret til en av verdens "must do" av Lonley Planet.
….og dit skal vi !!!!!