Hei og hå!

Nå er vi tilbake i "støvbyen" Uyuni, etter noen dager i ørkenen. Lørdag kveld satte vi oss på nattbussen fra La Paz til Uyuni, og satt klaustrofobisk trangt i 11 timer. Vel fremme i Uyuni, hadde vi tre timer til å pakke en liten sekk, dusje og sove litt, før vi dro videre. Vi hadde tre stk 4X4 WD- biler som vi skulle disponere de neste dagene. Førtse stopp var bare fem minutter utenfor Uyuni, da en av bilene brøt sammen.. De var ganske gamle og ødelagte, og hadde ikke bilbelter bakerst, så det kom jo ikke akkurat som noen overraskelse... Etter en times tid, stoppet vi (etter to nye "breakdowns") i en liten landsby som utvinder salt fra "the Salt Flats". Vi fikk se deler av produksjonen etc, før vi spiste lunsj. Med oss i bilene, hadde vi med oss to kvinner som skulle lage mat til oss underveis. Etter stoppet her, kjørte vi videre til neste stopp, som var på "the Salt Flats". Der tok vi bilder og lekte litt, før vi kjørte videre. Neste stopp var på en liten øy, som tidligere hadde ligget under vann, så hele øya var korallrev, faktisk! Stilig! Nå var i tillegg øya dekket av kaktuser, noen helt oppe i 12 meter. Kaktusene vokser ca bare én cm i året, så da kan dere jo tenke dere at disse er ganske gamle, nærmere bestemt rundt 12 000 år, de eldste. Etter en spasertur her, kjørte vi til hotellet vi skulle sove. Det var laget av salt, og veldig fint! Vi fikk hver vår store, fine seng med tepper og pute og alt. Guiden vår hadde sagt at det ikke var elektrisitet osv, men jaggu! Det var jammen meg dusj og.. (alt på deling mellom to grupper da, vel og merke) Men vi hadde jo ikke pakket med oss noe, for han sa vi ikke trengte, så det var jo kjempefint... Etter middag spilte vi litt kort før vi gikk til sengs.

Andre dag i ørkenen. Vi stod opp kl seks, og var allerede avgårde kl sju. Speedy, guiden vår, sa det kom til å bli en lang dag, og det var det. Anna og jeg satt, bokstavelig talt, skvist sammen i baksetet i totalt 11 timer på en meget humpete vei. Vi kjørte i ca to timer i slengen, før vi hadde ti minutter til å ta bilder av de stedene vi stoppet på... Men, vi så noen fine laguner, flaminkoer, lamaer, alpakkar, pinaquinar og en veldig kjent stein. Flere ganger stoppet bilen vår, og en av gangene måtte vi ut å dytte. Vi stoppet en kort stund for lunsj, før vi igjen var ute på veien igjen. Så der satt vi da, skvist i baksetet, på en veldig humpete vei i ingenmannsland i Bolivia, lyttende til spansk-boliviansk techno-musikk, i enda flere timer, før vi enelig var fremme på "hotellet" vårt. Her skulle vi dele rom seks og seks, og hadde fire doer, riktignok to uten dører og ikkeeksisterende flush, på deling, gruppa vår og en annen. Men vi la bare fra oss tingene våre i førtse omgang og kjørte videre til noen varme kilder 1 1/2 time unna. Det var kjempedeilig å ta en liten dukkert, før vi kjørte tilbake igjen, spiste middag og la oss.

Dag tre i ingenmannsland. I følge guiden, skulle det visst være kjempekaldt, men så kaldt var det ærlig talt ikke. VI sov godt, og litt lenger enn vanlig, før vi dro videre. Vi kjørte igjen hele dagen, men nå satt vi heldigvis i baksetet med bilbelter og vanlig seter med god plass. Vi hadde flere stopp underveis i dag og, blant annet et par andre laguner, før vi spiste lunsj et veldig koselig sted, omringet av grønt gress, vann og lamaer. Deretter dro vi videre mot Uyuni, men stoppet i den "rikeste" byen i området, før en "kirkegård" for tog. Den rikeste byen, var ikke sånn veldig fin, søppelet fløt og det var nesten ingen mennesker å se... Kirkegården for togene, er egentlig bare en slette med masse tog som bare er satt der ettersom sølvprodukjsonen utenfor Uyuni ble lagt ned. Men ineteressant var det likevel.

Nå er vi endelig tilbake på hotellet, og skal ut i "byen" og spise middag etterhvert. Vi prøvde dusjen og det var litt av en utfordring det og. Det varme vannet gikk av og på, så det ble en noe kjølig dusj. Denne turen i Bolivia er annerledes enn Peru, det er nye mennesker og guiden vår er en ung fyr som kaller seg Speedy. Han er en snodig fyr som maser om de merkeligste ting, bare er opptatt av å drikke og ikke kan så mye som man kan forvente.. Det blir mye kjøring her i Bolivia, så heldigvis får vi ikke sett såå mye til han. Gruppa er også mer delt en noen gang, men vi har det fortsatt veldig bra, men er med litt andre folk enn i Peru.

I morgen setter vi oss på bussen igjen, denne gangen ca fire timer til byen Potosi. Vi håper at dette er en fin by, og at Speedy kan finne inngangen til en bar, men ikke utgangen.

Snakkes!

-Anna&Linn