Reisen hjem ble mer stressende enn det vi hadde håpet på. Vi klarte selvfølgelig å forsove oss og ble vekket av hotell personalet som opplyste om at taxien vår hadde ventet svært lenge. Vi rakk heldigvis flyplassen tidsnok til flyet. Da vi halvstresset ankom flyplassen fikk vi beskjed om at flyet vårt var forsinket to timer, men at vi likevel ville rekke vårt neste fly i Istanbul. Noen timer senere steg vi ombord på flyet. Vi skrudde på hver vår film og slik ble vi sittende de neste fire timene. Vi fikk ikke lette grunnet tåke og det ble rimelig klart at vi ikke ville rekke vårt neste fly. Vi ble nødt til å overnatte i Tyrkia. Vi var ikke spesielt glade, men humøret endret seg da vi ble kjent med noen norske jenter som var i samme båt og vi ble sjekket inn på et firestjerners hotell med frokost og middag inkludert. Tidlig neste morgen ble vi, sammen med en hel gjeng, hentet av en buss som skulle ta oss med til flyplassen. Sjåføren virket beruset og kjørte seg vill. Stresset for å rekke flyet prøvde samtlige av passasjerene å forklare sjåføren veien men det nyttet lite. Vi ankom til slutt flyplassen og flere stormet ut i håp om å rekke flyet sitt. Vi hadde heldigvis over en time til flyet skulle gå og rakk det med god margin. Resten av turen gikk som smurt. Vell fremme i Stavanger ble det en tårevått gjenforening med familie og venner på flyplassen. Vi må innrømme at det er utrolig godt å komme hjem!

En reise som dette er til å anbefale på det sterkeste. Det er en flott opplevelse og vi har skapt minner som vi vil huske resten av våre liv. Vi vil takke alle som fulgte med på bloggen og spesielt dem som la igjen kommentarer. Det var gøy å vite at dere fulgte oss på reisen. Gleden for å være hjemme er stor men vi må innrømme at vi nok snart er klare til å dra på tur igjen, om kanskje ikke like lang og omfattende. Det vil også bli svært merkelig (og ensomt) å sove alene igjen