Som sagt kom vi til Cusco tidlig om morgenen, vi var preget av nok en natts soving pa buss og instilte oss pa a finne et hostel fortere enn svint. Norske Eirik som har jobbet frivillig i Arequipa de siste to manedene var pa vei til Cusco for a mote noen reisende venner. De kom ikke for pa ettermiddagen sa vi utsatte soveplanene og gikk rundt i byen istede. Men det regnet sa det holjet, og alt var stengt, sa starten var ikke den aller beste. Tilslutt fant vi da et apent sted som solgte frokost, og etter a ha halt ut tiden maksimalt gikk vi litt videre.

Da vi hadde blitt enda litt kaldere og vatere fant vi en ny cafe og satte oss inn for a varme oss. Aleks bestilte kaffe og Helene og Eirik varm sjokolade. Etter 10 min kom servitoren tilbake og sa veldig bekymret ut. Han sa pa Helene og Eirik og spurte forsiktig om vi ville ha med melk? Varm sjokolade? Uten melk, finnes det? Far man da en kopp med smeltet sjokolade? Vi sa at vi gjerne ville ha med melk og han smilte lettet og strente ut pa kjokkenet igjen. Vi har enda ikke skjont helt hva som var problemet, men det var litt snodig hvertfall.

Etterpa gikk vi tilbake til hostelet for a ta pa oss litt varmere klaer, og sa gikk vi til byens sjokolademuseum. Det viste seg til var gelde a vaere gratis, og vi tilbragte en times tid der hvor vi fikk varmet oss og laert mer om sjokolade. Vi sa ogsa en liten film om dyrking av kakaobonner, og Aleks sa sitt snitt til a ta en liten blund i sofaen.

Sa kom sola utenfor og vi trasket rundt. Formen var stralende til tross for bade hoyden og mangel pa sovn. Cusco er en fin by, her er det ingen rustne bolgeblikktak! Fra hostellet vart som ligger litt oppi assiden ser vi utover et hav av mursteinstak og flere kirkespir. Byen ligger omringet av gronne aser pa alle sider og er fin a se pa. Den er fin a ga i ogsa, men den er dessverre veldig preget av turisme. Det er selgere OVERALT, som skal selge deg alt fra souvernirer, bilder av seg selv eller dop. Det er mye dopselging her, vi blir tilbudt pa internettcafeer, gatehjorner og av de obligatoriske solbrilleselgerne. I tillegg er masasje tydeligvis stort a selge her, pa vei fra hostellet ned til byen (2,5 kvartal) blir vi tilbudt massasje minst ti ganger, hver gang.

Tilslutt kom Eiriks omreisende venner, og vi tok farvel. Vi gikk for a spise middag og ta en tidlig kveld for vi sov i behagelige 12 timer.

Dagen etter var formen betraktelig darligere, Helene hadde hodepine og var veldig slapp, mens storroykeren Aleks merket ingenting. Vi gikk litt rundt i byen, men med adskillig flere pauser en dagen for. Vi fikk ordnet var peruanske simkort sa det virker og kjopt noen nye sokker, det illustrerer vel mesteparten av dagen. Vi var ogsa innom llamapath, som vi skal ga med til Machu Piccu den 5. april. Der fikk vi snakket litt og betalt det som gjenstod, na er vi klare for tur!

Torsdagen var formen enda litt darligere, til tross for nye 13 timer med sovn. Spising er na omtrent utelukket, konstant kvalme og hodepine og dessverre total mangel pa energi. En liten tur rundt i byen, kortere en noen av de forrige dagene, og sa var det bare a sette seg ned. En uvant merkelig folelse, og samtidig litt frustrerende fordi det er sa mye a gjore rundt her. Selv oikke massevis av vann og coca- te hjelper. Det er den lokale oppskriften pa a bli frisk- coca blader skal visstnok hjelpe mot det meste. Sa dagen i dag blir ogsa tatt rolig, sa far vi krysse fingrene og hape at vi er klare for litt mer action i morgen!