San Pedro

Dagens vaermelding: 20-25 grader og litt overskyet.

Endelig ble formen bra nok til at vi fikk reist videre. vi tok en shuttelbuss fra san cristobal til panajachel i guatemala. Turen tok totalt 12 timer og det var mange smale, svingete veier og en humpete baattur for vi kom fram. Pa bussen var vi 6 personer, 5 av oss var norske, sa etter a ikke ha mott noen andre siden vi dro hjemmefra var det en positiv overraskelse! Da vi kom til panajachel tok det ene paret (Ole-Petter og Camilla) turen videre til Antigua og sistemann, Henrik slo folge med oss til San Pedro.

For vi dro hadde vi hort mye forskjellig om grensekryssningen mellom mexico og Guatemala. Pa mexicansk side gikk alt helt problemfritt. I Guatemala skjedde det vi fryktet, de ba oss om a betale for a fa komme inn i landet. Det er noe de ikke har lovt til a gjore, og selvom belopet er lite blir det en prinsippasak. Men nar de star med passet ditt i handa og vil ha penger og du kan tre ord spansk har du ikke sa mye du skulle sagt. Vi var heldige at det sto en amerikansk journalist i koen sammen med oss, som etter a ha hisset seg opp et par hakk fikk kranglet oss alle igjennom uten a betale. De bak disken ble ganske grinete og gjemte kvitteringen vi hadde fylt ut under disken, heldigvis sa vi det og fikk bedt om a fa den. Det er visstnok noe du trenger nar du skal ut igjen av landet.

I Panajachel hadde siste ferja gatt nar vi kom, men vi fikk plass i en liten bat som oppforte seg litt som et yoghurtbeger pa havet. Na var det jo ikke havet vi skulle krysse, men lake atitlan og vi kom frem dit vi skulle. Vi ble sluppet av pa en liten brygge og var en smule skeptiske da vi trasket gjennom smale morke gater for a prove a finne hostellet Henrik hadde fatt anbefalt av to danske jenter. Vi var glad vi var tre der vi gikk! Etter a ha spurt oss fram noen ganger fant vi stedet, og fikk booket oss inn pa et intimt og koselig tremannsrom. Rent og lyst og 14 kr pp. Det vi gikk glipp av ved forste oyekast var at det mangler dodor. Men det blir vi nok vant til utover uka. Planen var i forste omgang a bli en natt eller to og sa dra til Antigua, men med vart billige hostell og et flust av serdeles billige spanskskoler, mange koselige resturanter og den beste maten vi har fatt sa langt pa turen har vi bestemt oss for a bruke 5 dager pa a hoyne spansknivaet.

Etter reaserch slo vi til pa Emmanuel languageschool som ligger 1min a ga fra hostellet. Der sitter vi na 4 timer (8-12) om dagen med hver var laerer og niover og pugger sa godt vi kan. Det er veldig intenst og man kan ikke slappe av et oyeblikk, men det er ingen tvil om at vi kommer til a laere en god del. Vi har diskutert litt om laererene vare egentlig er laerere, men har ikke kommet til noen endelig konklusjon. de er uansett veldig hyggelige og talmodige med oss, men engelskkunnskapene er litt mangelfulle. Likevel finner vi stort sett alltid ut av det, og vi tror at pa vart (lave) niva har dette ikke sa altfor mye a si.

Ettermiddagene kommer nok til a bli mye brukt til oving de neste dagene, men litt kveldskos far vi alltid tid til likevel!

Ellers ma vi legge til at San Pedro har en fantastisk beliggenhet ved siden av innsjoen og vulkaner rundt. bilder kommer senere. Stedet er ikke utpreget turistifisert, men det er tydelig at alle vi som kommer hit er for a laere spansk. Det kryr virkelig av sprakskoler. Men i valget mellom det og souvernirsjapper er valget enkelt- vi liker oss her!