Hei igjen, kjære leser :-)

Nå er det lenge siden vi har skrevt på bloggen vår. Denne teksten skulle egentlig bli lagt ut sammen med albumet " Seiltur fra Panama til Hiva Oa", men så ble det ikke sånn.. legger den ut allikevel, bedre sent enn aldri ;-)

Mens vi ventet på avreise fra Panama City fant vi raskt ut at Stefano og Helen`s store hobby var å krangle høylytt i full offentlighet, så vi leide oss istedenfor en bil i 4 dager for å oppleve øygruppen San Blas og hilse på Kuna-folket, se på eksotiske dyr og sove på fancy hotell. På veien møtte vi på en morsom skotte som levde på 4 dollar dagen og som hevdet å kunne alle triksene i boka for å leve billig. Vi var ikke overbevist, men ønsket ikke at han skulle sulte i hjel, så vi ga skotten godt med mat og øl.

Det var en god følelse å endelig heise seil og seile ut i det ukjente. Stefano og Helen ble plutselig venner igjen for noen dager og vi kunne konsentrere oss om å lære og seile og nyte vinden i håret og etter hvert feire at vi hadde krysset ekvator. Det var ikke planen, men til vår store begeistring måtte vi stoppe på Galapagos i 2 dager for å fylle drivstoff, etter 8 dager med seiling. Miriam storkoste seg da bøttevis med iguaner, seler og kule fugler tok i mot henne. Vi hilste på kjempeskilpadder og dro til en nydelig strand som ifølge Håkon var på topp10-lista. Miriam var tydelig imponert over utsagnet til kravstore Håkon. Vemodige forlot vi Galapagos og samme dag dro vi jammen meg inn en 5 kilos tunfisk. Vi kjempet som løver og fisken hadde ikke en sjanse- det var rått det og tøffe Miriam sløyde fisken.

Fra Galapagos til Hiva Oa (Fransk Polynesia) skulle det ta oss 20 (lange) dager med seiling. Kapteinen regnet med at vi skulle seile 150 nautiske mil per dag, men vi var oppe i 200 nm på det meste og med en topphastighet på 13 knop "fløy" vi avgårde. Håkon sleit kanskje mest med å tilpasse seg den kranglende kapteinen og kranglene han og kona hadde daglig, men vi koste oss også til tider, med vakre solnedganger og stjerneklare netter. Miriam var gira da hun så en 4 meter lang hval rett ved siden av båten og det var alltid en stor happening å se en fugl laangt ute på havet.

Det var nærmest uvirkelig da vi en morgen våknet opp til høye skrik fra Helen. Vi løp opp på dekk og kunne skimte 20 delfiner foran båten og ikke langt unna en nydelig frodig øy med høye fjell. Vi var endelig framme på Hiva Oa i Fransk Polynesia. Her ble vi møtt av smilende mennesker med blomster i håret, god mat (alt smaker godt etter 1 måned til havs) og tannløse Alex som fikset oss et sted å bo med den beeeeste utsikten på øya!

Fransk Polynesias mange øyer skal utforskes, Og hva passer vel ikke bedre enn å kose seg på en vakker atoll i Stillehavet etter en strevsom seilas 4 1/2 ganger Lindesnes- Nordkapp?