For en dag! 14. Februar og allehjerterMÅgledesegdagen, og jeg har hørt "let it be" bli spilt på panfløyte <3 i parken (og med det var dagen min komplett!). Og jeg har spist "fried chicken" (som jeg mistenker er nasjonalretten her) på verdens definitivt ikke beste fastfood-restaurant. Ja, også har jeg gitt ca 2nok (i lokal valuta dog) til gatemusikanten som har stått på kne og spilt ukulele ved hjørnet der jeg bor i hvertfall 14timer i strekk (tenk på det du når du klager over lange, stillestående arbeidsdager).

Ja, og ikke minst, jeg har forbedret karmaen min kraftig ved å ikke ta den knøvla seddelen (10 eller 50 quetzales= 8 el 40nok) som jeg så liggende helt alene utenfor det felles badet på hostalet. Fikk for meg at 1. Å ta den= dårlig karma, for den er jo ikke min, og 2. Å la være å ta den=Forbedret karma. Og derfor kommer undertegnede aldri til å bli en rik dame. Men du og du så god karma jeg kommer til å få :D (mulig jeg har vært litt lenge i hippielandia nå..)

Og ellers går det godt. Har brukt mye tid ved innsjøen Atitlan i det siste. Se for deg at alle damer i byen du bor i går i håndsydde bunader hele året, vasker klærne for hånd, men likevel har mobiltelefon. Og at alle menn har macheter, og at 90% livnærer seg ved å guide turister til vulkantopper og beskytte dem mot de resterende 10% som livnærer seg ved å rane de nevnte turistene. Og ja, og at stedet du bor er helt utenomjordisk vakkert <3 Der har du Atitlan! :) #visitAtitlan #justdoit

Det er mye raning på gang her for tiden btw (bank i bordet). Her forleden dag ble en fyr knivstukket rett utenfor hostalet der jeg bor (men dette er i byen Antigua, og ikke i Atitlan). Da jeg noen dager senere fortalte historien om knivstikkingen (som jeg da ikke så selv, men fikk høre av noen) til noen nye bekjentskaper viste det seg at han ene jeg fortalte historien til var nettopp fyren som hadde blitt knivstukket. Its a small world. Men det gikk bra altså. Raneren fikk med seg et par sokker og ca30nok og den fornærmede fikk seg en tur til legen. Og jeg, jeg går ikke alene rundt på kveldstid i denne byen lenger, hehe.

Meeeen, når det er sagt. Det er ikke så galt som jeg kanskje får det til å virke (eller?). De aller fleste menneskene her er kjempehyggelige, lovlydige mennesker som gjør hva de kan for å hjelpe deg. Det er de virkelig. De er høflige og vil at du skal ha en fantastisk tid i landet deres.
Og de er gudfryktige. Jeg har aldri sett så mange forskjellige menigheter overalt. Det er jehovas vitner, presbyterians, siste-dagers-hellige, adventister, mennonites (tilgi meg for min elendige staving) etc.etc. Oooveralt. Og de som følger en mer indiansk/trad. stil har sin egen hybridversjon av kristendom/indiansk religion. Og alle tuk-tuker har gudsord av typen "gud være med meg" eller "gud guider meg", noe som jeg antar gjør det til Guds skyld/vilje dersom man kjører utfor veien i beruset tilstand i 70km/h. Også butikkene har religiøse navn forresten, av typen "gudstro", "guds sted" osv. Mye Gud her altså, og det kan vel være praktisk :)

Men guds storslåtte guatemalske natur er aldeles nydelig, det må jeg gjenta! Og folkene! <3 Men idag er likevel siste dagen min her -til neste gang-. Imårra drar jeg til el salvador. Der skal jeg sole meg med de hjemvendte MS-13-medlemmene (google it?). Jeg har til og med kjøpt aloe vera som de kan få låne til å smøre inn MS-13 tattoveringene sine med etter solingen.

-over og ut-
Anne-Britt