DAG 41 - NEW DELHI

Litt før kl 12.00 i dag sjekket vi ut av vårt fine hotell og satt oss i en taxi til flyplassen. Vi hadde litt blandede følelser om at vi om noen timer skulle ankomme Dehli, India. Den psykiske forberedelsen skal det i hvert fall ikke stå på, vi har vel sett for oss det verste. Uansett så kan man aldri se helt for seg hvordan det blir. Kultursjokk!

Når vi hadde plukket opp sekkene våre og gått ut av flyplassen i Dehli, sto vi vel midt i en folkemengde som to spørsmålstegn. Etter litt fram og tilbake fikk vi tak i en taxi, som vi trodde skulle ta oss til hotellet. Det er jo ikke til å unngå at det skal skje noe rart i India. Vi har ikke vært her noen timer en gang før ting begynner å falle sammen. Vi kjører ca en halv time i tut og kjør og får beskjed fra taxisjåføren om at det egentlig er taxi-streik og at vi var veldig heldige som fikk en taxi. For han kjørte nemlig på egen risiko og ble han oppdaget ble bilen hans knust, fortalte han! Kul start i hektiske Dehli! Dette gjorde jo ikke pulsen noe lavere. Og når da taxi-sjåføren sier at veien til hotellet vårt er stengt og det ikke er noen mulighet til å komme seg inn, begynner hodet å jobbe. Vi har jo nå fått en fast rutine: Iris blir sykt nervøs og skjelven, og så må jeg sitte og roe ned nervøsiteten og si at dette kommer til å ordne seg, selvom jeg heller ikke har en anelse om hva som kommer til å skje. Det er mørk og i helt nye omgivelsene blir dette litt ubehagelig. Iris kommer med forslag om å dra tilbake til flyplassen, mens jeg må finne på noe bra og si for å stoppe de tankene. Tenker på alle positive utveier og sier at jeg nekter å dra herfra før jeg har sett Taj Mahal!!! "Nå må vi slappe av, dette ordner seg" - er vel de ordene som kommer oftes ut av munnen min i løpet av denne taxituren.

Siden det ikke var noen mulighet for å komme seg til hotellet, var eneste utvei å dra til turistkontoret som heldigvis har døgnåpent. Og takk Gud og himmel og hav for at vi dro dit. Der blir vi tatt i mot på best mulig måte av to fantastiske mennesker med et stort smil om munnen. Iris ble roligere, og da ble også jeg roligere. Her skulle vi ikke få gå ut før alt var på stell. De ringer til hotellet, og de vil snakke med meg. Etter en samtale over en skurrete telefon med en inder med tilsvarende dårlig engelsk, var vi plutselig overført til et annet hotell. Vår taxisjåfør hadde ikke peilig på hvor dette nye hotellet var, og gutta på turistkontoret synes at det var uaktuelt å sende oss ut på veien med en som ikke visste hvor han skulle. Så de tok saken i egne hender og kjørte oss til hotellet. Raj slenger bilnøklene i hendene på meg og sier at vi bare kan slenge inn bagasjen. Når jeg trykker på nøklen lyser det bra en veldig fin bil! På veien til hotellet kjører vi slalom mellom tuk-tuker og biler mens vi har indisk musikk på full guffe. Dette får smilet til og bre seg og vi er reddet!

Vi avtaler og møtes på turistkontoret i morgen tidlig hvor han sier at han skal ordne alt vi ønsker. For en bra fyr! Han følger oss inn på hotellet og ser til at alt er som det skal og at vi ikke skal måtte betale for dette oppholdet.

Vi tar Raj i hånden og sier at vi sees i morgen. Vi er lykkelige for å være i trygge hender og framme på hotellet.

Rommet vårt er helt OK, men vi har selvfølgelig lagt oss i silkeposen. Nå får vi se om vi får oss noen timer med søvn, selvom trafikken bråker og tuter utenfor og matlukten siger inn på rommet.

Morgendagen kan ikke komme fort nok! Vi gleder oss til å dra til turistkontoret i morgen tidlig.

"God" natt fra Dehli!

Iris&Ida:-*