Jeppsi!

Etter å ha levd i en annen verden, en landsby hvor alt var chill og ingen stresset, var det på tide å komme seg tilbake til virkeligheten igjen.

Virkeligheten kom desverre bråere enn forventet...

Jeg satt på med Adam, som bor i Lismore; ca 2 timer fra Brisbane, og da vi var på vei ut av festivalormådet kom det plutselig en truck og smalt rett inn i baksiden på bilen foran oss. Utrolig ekkelt å se den komme inn i synsvinkelen og treffe bilen som kjørte ut på hovedveien. Det kunne vært oss... Jaja, det var det heldigvis ikke.

Men ikke lenge etterpå var vi endelig på vei mot Brisbane. Turen gikk fint, vi hørte på Pink Floyd og jeg halvsov, helt til jeg våknet av at Adam kjørte inn til siden langs motorveien. Det røk av motoren, og det viste seg at vannet lakk, og dermed ble motoren kokt. Så det var bare én ting å gjøre; pakke sammen det viktigste og haike.

Vi var omtrent 30 min fra Brisbane, og bare 15 min fra Adams venn som vi skulle bo hos i noen dager. Etter bare en 20 minutters haikings, stoppet det en bil og plukket oss opp. Det var en mann med sin fem år gamle sønn, som hadde kjørt i motsatt retning og sett oss stå der med bagasje og ødelagt bil, og hadde derfor snudd for å hjelpe oss. Vi lot da bilen stå igjen langs veien, og ble kjørt til huset der vi skulle bo.

Neste dag fant vi, etter å ha gått en time, et privat hus med en tauebil parkert i oppkjørselen, og vi ringte på og spurte om de ville kjøre oss til vraket, og kjøre oss tilbake til huset med alle tingene vi hadde i bilen, mot at de beholdt bilen. Deal mate!

Jeg og Adam hadde en super bytur i brisbane neste dag. Vi møtte noen jenter fra Woodford, og neste dag dro vi og bodde hos dem en natt, før tok bussen ned ned Lismore hvor Adam bodde. (2 timer ca fra Brisbane)

Jeg bodde der et par dager, og den ene dagen dro vi til Byron Bay; Australias østligste punkt. Etter en super dag i havet og på en helt fanastisk strand der, gikk vi på Moorcheba-konsert. Byron Bay var supert, og jeg har definitivt tenkt meg tilbake dit snart.

Etter noen dager hos Adam i Lismore, var det på tide å dra videre sør. Togturen tok ca 13 timer, med konstant skrik og skrål fra diverse småtasser. Så da var det deilig at jeg fant Wake Up! som ble kåret til verdens beste hostel i verden bare ett min gange fra togstasjonen, og de hadde kun én ledig seng, og den fikk jeg! :D