I Adelaide sto vi igjen som bortkommne barn på et kjøpesenter og ventet på en shuttlebuss som aldri kom. Etterhvert ble vi så sultene at André latet som han skulle fly videre, gikk gjennom sikkerhetssjekken og ordnet mat fra Hungry Jack's inne i avgangshallen.

Da vi omsider kom oss til hostelet regnet det og var temmelig friskt i Adelaide. Vi bestemte oss for å dra på kino, og valget falt på X-men Origins of Wolverine. Buss systemet i Adelaide er kanskje det mest rotete vi har sett siden Guatemala, og på vei hjem fikk vi en del ufrivillig sightseeing ettersom vi ikke fant bussen til hostelet.

Morgenen etter var det dags for å hente «Raketten den 2, døpt etter den hvite kassebilen André benytter hjemme i Norge. Det var selvfølgelig et vrak med lav motorkapasitet, men mye hjerterom. Endelig var vi «Fantastic four» igjen (neida, Morten, ingen(ting) kan erstatte deg<3<3<3<3<3) Marius satte seg bak rattet og vi var igang. Vår første og eneste plan var å komme oss fortest mulig ut av Adelaide og lære oss å kjøre på venstre side i litt mindre pressede omgivelser.

Første campen *
Vi var igang og det gikk så det suste. Vi tilbake la omtrent drøye 40mil før vi bestemte oss for å investere i forsyninger. Vi kjøpte inn basisvarer som smør, melk, egg og brød, samt middag. En 10liters dunk med vann ble også kjøpt inn. Da vi skulle stappe alt dette i plastposer for å dra det ut i bilen fikk vi et setback i form av en ny lov som hadde blitt innført i South Australia bare dager før vi entret scenen. Plastposer var blitt forbudt av miljøhensyn, og vi endte opp med en stor pappkasse som skulle vise seg og bli «matkassa» de kommende 24 dagene. Rett før det ble mørkt manøvrerte vi kassebilen inn på beachport caravan-park omtrent to timers kjøring fra The great ocean road. Etter første natt i vanen kunne vi fastslå at det ikke var særlig smart å ligge i bredden.Aldri vært så støl. Vi gikk løs på nok en kjøreetappe og kom oss ned til The Great Ocean Road. Det var langt mer spektakulert enn vi egentlig hadde forventet, og vi brukte mye tid på å ta bilder og mekke sammen en lunsj langs veien. Omgitt av høye bølger og vill natur rev vinden i håret mens vi speidet utover de tolv apostlene og havet som ikke ender før sydpolen. Gress sletter og klipper lå om hverandre langs de svingete veiene, som grunnet tung japansk turisme hadde «We drive on THE LEFT in Australia» skilt hver femte meter.

Dessverre rakk vi ikke alt på en dag og bestemte oss for en billig caravanpark langs veien. Her fyrte vi opp i utepeisen og drakk oss varme før vi køyet relativt tidlig.