LA CEIBA

Nå befinner jeg meg i La Ceiba, på hostellet "Banana Republic". Banana har nesten blitt en slags base i Honduras, det var her vi sov natten før vi dro ut til øya Utila og natten vi kom tilbake fra Utila. Dagen etter dro Iselin avgårde mot Afrika, og jeg satte kursen mot en liten by som heter Trujillo. Jeg kom ikke lenger enn til busstasjonen i La Ceiba, da bussen som skulle gå plutselig ikke gikk likevel. Sånn er det her, og dere hjemme som forbanner T-banen om den kommer 3 minutter for sent hadde virkelig fått testet tålmodigheten. Jeg endte altså opp på Banana Republic denne natten for å ta bussen til Trujillo neste morgen.

Neste morgen tok jeg farvel med Banana Republic for tredje gang og fant en buss som skulle til Trujillo. Dama i billettluken sa turen ville ta ca to timer - altså fire, viste det seg. Etter to timer ville ikke bussjåføren kjøre lenger, så da måtte vi vente 40 minutter på neste buss som skulle til Trujillo. Den første sjåføren var ganske sikkert lysten på å slippe å kjøre de resterende timene på en veldig støvete grus/sandvei.

Etter å endelig ha kommet frem til bussterminalen i Trujillo praiet jeg en taxi til hostellet Casa Kiwi, som i følge Lonely Planet var et "backpackers favourite" med "excellent snorkeling" og en "lively bar". Da jeg kom frem virket det mer som om hele hostellet var forlatt. Heldigvis var det en hyggelig dame i resepsjonen som ga meg en seng på en av sovesalene, som jeg fikk ha helt for meg selv - jeg var nemlig eneste kunde. Det virket som det hadde gått litt dårlig for Casa Kiwi en liten stund, i katalogen deres var en hel haug av tilbudene deres krysset ut, som feks leie av sykkel og moped og diverse turer. Vraket man kunne snorkle ved var blitt fjernet. Ellers ligger hostellet veldig fint til, med egen strand, volleyballbane og stilige cabanas, men altså bare en kunde. Jeg ble litt skuffa, jeg hadde håpet på å møte noen her som jeg eventuelt kunne reise videre med. Planen var å bli der et par dager før jeg skulle sette kursen mot Nicaragua, men jeg bestemte meg for å ta bussen videre allerede neste morgen. Skal ikke legge skjul på at jeg gjerne vil møte litt folk nå som Iselin har dratt, så jeg ikke må reise alene den neste måneden!

Jeg dro tilbake til bussterminalen i Trujillo i dag tidlig for å ta bussen til Tegucigalpa, men gjett hva, den gikk ikke! Så da ble det pensjonert skolebuss tilbake til La Ceiba, denne gangen tok det i underkant av fem timer. Fremme i La Ceiba tok jeg taxi direkte til busselskapet Hedman-Alas, som er det eneste busselskapet jeg stoler på. Sist vi kjørte med dem var det innsjekk av bagasje, sikkerthetskontroll med metalldetektor og dobbel passkontroll - disse gutta leker ikke busselskap. Bussen jeg ville ta hadde gått 40 minutter tidligere, så da booket jeg meg plass på neste buss, som går kvart over fem i morgen tidlig, til Tegucigalpa. Derfra må jeg finne nok en buss til Nicaragua. Så nå sitter jeg igjen på Banana Republic, forhåpentligvis for siste gang, og gleder meg til å komme frem til en strand i Nicaragua og ta meg en øl. Kanskje to.

Håper alle hjemme har hatt en fin 17 mai! Det ble ikke noe pølser og is på meg i år, men fikk kjøpt meg en saftpose på bussen tidligere i dag.

Herman :)