Med kun én ny by igjen, har vi de siste dagene vært innom Pushkar - Indias helligste by, Jaipur - Rajasthans hovedstad, og Agra. I Pushkar fikk vi oppleve den hellige innsjøen som hinduistene mener er guden Shivas tårer etter at hans kone døde. Blant annet er noe av Mahatma Gandhis aske spredd der. Pushkar er en pilgrimsby, og hinduistene tror at om man ikke kommer dit minst én gang i livet, kommer man rett til helvete. Vi fikk også være med ut i ørkenen hvor vi ble undeholdt av sigøynere med trylle- og flammeshow, tradisjonell mat fra Rajasthan og dans. I tillegg fikk vi prøve deres tradisjonelle klesdrakter, og ble invitert med på dansen. Veldig morsom opplevelse. I Jaipur var vi innom nok et fort, fikk se hvordan de printer mønstre på klær - som Jaipur er spesielt kjent for, så en bollywoodfilm på kino og et apetempel fullt av aper som vi fikk lov til å mate. Kinoen var helt fantastisk - og da mener jeg ikke selve filmen, men hele opplevelsen. Bare lyset ble tent i ankomsthallen, var det jubel som om Rihanna akkurat var kommet på scenen. Det samme når skuespillerne dukket opp på skjermen, eller noe skjedde i filmen. Utrolig morsomt. Om kvelden viste guiden oss en indisk bar, som ikke var alt for forskjellig fra hjemme - bortsett fra at flertallet helt klart var menn, alle så på deg som om du var fra en annen planet, og at vi hadde en sikkerhetsvakt på hver side når vi var på dansegulvet. Ganske spesiell, men morsom opplevelse. I dag har vi vært på fantastiske Taj Mahal - som var enda bedre enn forventet. I tillegg har vi fått malt henna på armene, som ble gjort hjemme hos en indisk familie, eller mer presist, i en seng på soverommet til en indisk familie av døtrene i huset. Etter to uker i India har vi nå sluttet å peke hver gang vi ser en kamel gå forbi på gata, en ape hoppe ned fra hustaket foran oss eller folk på huk med buksene nede langs togskinnene som utfører sin daglige "morgenrutine". At folk peker, eller stirrer på oss derimot, tar litt lengre tid å bli vant til. Uansett om du tydelig har gjort oppmerksom på at man ser at de stirrer, stirrer de gjerne i fem minutter til. Og uansett hvilket fort, eller tempel vi besøker, er det alltid minst én som spør om å ta bilde med oss - og har vi sagt ja til én, blir vi stående å ta bilder i minst fem minutter til, med resten av vennene, eller de som ser at det endelig er en turist som har sagt ja til fotografering, og kommer strømmende til. Og det er nettopp alle disse spesielle opplevelsene, som gjør at vi begge to synes India er helt fantastisk - uansett om du er ute i fem minutter eller fem timer, opplever du så utrolig mye. I natt skal vi ta nok et nattog videre til siste stopp på turen før vi skal tilbake til New Delhi, nemlig Varanasi - og ikke minst Ganges elven.