Sentrum på Koh Phi Phi var stapp fult med turister og backpackere, men utelivet var bra da! Kristine Tuva fant ut at hun ville teste skjebenen og kastet seg uti en hoppetaukonkurranse der tauet var dekket med flammer! Hun vant en shot.. Etter det tenkte hun at hun like greit også kunne være med på flammelimbo... Hun er nå skallet!

Siste dagen tenkte vi at det hadde vært deilig med en rolig dag, siden båten til Langkawi gikk kl 9 dagen etter, så jeg og Maria bestemte oss for å ta en thai massasje. Du har ikke tatt en thai massasje før du har fått en fot opp i ræva... Men det var godt da, etterpå hvertfall:)

Tidlig dagen etter, dro vi rompa opp av senga og trasket bortover veien og til kaia. Maria hadde blitt dårlig kvelden før, så vi betalte en taxi, eller tralle som det var, til kaia. Reisen skulle ta ca 9 timer så Maria hadde vært skikkelig heldig med tidspunktet hun fikk matforgiftning. Første båten var en stappfull speedbåt der bagasjen min lå på toppen av dekket og humpet i de store bølgene. Det var ikke mye som skulle gjøres før den var borte på sjøen, men heldigvis så gjorde den ikke det:) Båt nr.2 var en større båt, som faktisk var veldig bra. Båt nr. 3 var egentlig veldig grei, i begynnelsen. Etter 20 minutter begynte bølgene å bli veldig store og ferga tok alle bølgene fra siden. Når bølgene blir så store at vinduene på båten nesten var under vann begynte vi å lure på om det var sikkert eller ikke. Det hjalp heller ikke at det lakk vann gjennom vinduene eller at det kom svart røyk fra båten... De som satt på dekk, måtte sitte der hele turen, siden de ikke klarte å dra seg bortover taket for å så stupe ned trappa.. Halvveis inn i turen slutta også AC/ vifta å virke, så det ble en klam, svett og bølgete tur. Siste bytte skulle skje på Koh Lipe i Thailand. Vi måtte inn på land for å fikse passene og da vi kom til stranda, 9 timer etter vi dro fra Phi Phi, fikk vi beskjed at det var for farlig å reise med båt på vannet pga. været. Det samme været vi allerede hadde reist 9 timer i... Da var vi strandet på Koh Lipe. Veldig liten, men nydelig øy! Fikk også gratis natt på resortet, så vi var ikke like uheldige som hun som skulle rekke et fly senere på kvelden og måtte isteden betale for en ny reise dagen etter. Jeg klarte også å tråkke på en plastik bit, som gikk laangt inn i foten, og lagde en stor pøl med blod.. Den ene foten har vært utrolig uheldig på turen, en rivd av tånegl, et dypt kutt under den samme tåa (som jeg fikk på "the beach") og nå et hull midt under beinet... Men jaja, Vilde var sykepleier for meg så det ble ikke såå infisert.

Etter en natt på resortet (rom fullt med maur..) var det på tide å dra på den siste båtturen. Før vi kunne gå på båten måtte alle gi fra seg passene sine så vi kunne få de stemplet (skeptisk). Vi fulgte mengden og gav dem fra oss. En jente som hadde gjort dette før, sa det var helt normalt. Ble litt jubel da vi fikk de tilbake for å si det sånn. Etter en time var vi endelig på Langkawi, Malaysia. Det var ikke store øya og der resortet vi skulle ligge på befant seg, var det veldig chill stemning. Dagene på Langkawi var rolig og det var veldig deilig etter turiststedet Phi Phi. Litt synd jeg ble dehydrert og måtte ligge på hotellet halve tiden vi var der.. Men hadde hvertfall Maria, som også var der siden hun ikke kunne gå så langt unna toalettet :) Den ene dagen dro vi til en strand i nord og fant fort ut at vi hadde mesteparten av stranden for oss selv. Ble solbrent på tittsa den dagen ja... Fant også en McDonalds her så dro en tur (eller to) dit:)

Det er litt annen kultur her i Malaysia enn i Thailand og alle kvinnene her har enten burka eller hijab. Med de svettetoktene jeg har så klarte jeg bare å dekke skuldrene, and I still looked like a grilled pig... Btw, er tom for snus og har kort lunte og humørsvingninger, som går utover de andre. Får håpe de ikke drukner meg i sjøen...

I dag har turen gått fra øya Langkawi til øya Penang. Det er en mye større øy og mye mer liv, så det blir nok spennende. Da vi kom i land måtte vi bare finne en taxi og forklare at vi skulle til Senja

Motel. Vi delte oss og forklarte hvor vi skulle og etter en liten stund stoppet vår taxi utenfor Annie's Homestay, ikke akkurat riktig sted... Var også bra at Pernille, som var den eneste som hadde adressen, satt i den andre taxien... Vi klarte tilslutt å få tak i Pernie (norsk tlf) ved å låne taxisjåførens malaysiske mobil, det blir nok en fin regning ja... Vi lo godt da vi endelig kom frem, vi bodde jo bare ned det mørke strøket der det var masse røyk i gata :)

Nå har vi akkurat spist kveldsmat, på Mcern... Er ikke veldig rart hvis vi veier et tonn når vi kommer hjem!

Amanda :)