SUNNY THAILAND

Hei folkens!

Long time, no see... :) Her kommer en liten oppdatering fra de solbrente sykepleierne i smilets land.
Jada, vi er i Thailand. Og her blir vi jaggu vaerende.

Planen var jo egentlig aa drite og dra i Thailand, dette turistlandet som er blitt verre enn Grand Canaria, og heller soeke kulturelle opplevelser i Kambodsja og Vietnam. Men etter to fantastiske, men intense og svaert kulturelle uker med tett program og opplevelser i India, var vi rimelig slitne alle tre, og klare for litt avslapping. Maa vel ogsaa innromme at vi fikk litt smaken paa strandliv etter et par dager i herlige Goa. Ikke hadde vi gjort saa mye forarbeid og research om Vietnam og Kambodsja som vi burde heller, saa vi visste vel egentlig ikke helt hvor vi skulle angripe. Dermed ble det til at latskapen tok overhaand, og vi valgte aa bruke vaare to uker i Sorostasia paa Thailand. Linn har jo backpacket i Thailand i noen maaneder foer (6 aar siden), saa hun er relativt kjent her, noe som gjoer det hele litt lettere. Kan ikke si vi har angret enda. Vietnam og Kambodsja tar vi paa neste tur...;)

Etter 24 timers reise med to flyturer (jada, Linn og flyskrekken er overbegeistret), deriblant nattfly og et evig langt opphold paa flyplassen i Mumbai, fant vi ut at det var best aa bare forsette. Dermed ble det til at vi tok nattbuss fra Bankok nedover landet mot de Thailandske oyer, med paradisoeya Koh Phangan som maal. Bussen gikk ikke foer paa kvelden, saa vi maatte bli litt kjent med Bankok i noen timer foerst. Overgangen fra India var enorm. Aldri foer har vi foelt oss saa skitne (og utilpass). I India gikk det liksom greit aa vaere litt uflidd, men denne dagen og dagen som fulgte, var ubeskrivelige. Her er (rene) turister (overalt!), rene gater, hus, hoyere standard og veldig vestlig stil i forhold til kjaere India, som vi hadde vendt oss til. Vi suste rundt i en tuk-tuk i et daarlig forsoek paa sightseen, mens vi aller mest onsket oss en dusj og ei seng og foelte oss som tre vandrende utedo, inkludert utseende og alle lukter som hoerer med der. Ida Karin greide da likevel aa sjarmere disse thaiguttene, og fikk seg en riktig saa soet beundrer (til Linn og AK's store begeistring, hehe). Morten og Aase Liv; Kanskje en svigersoenn fra Thailand hadde vaert noe??!! ;) Maa tilfoye at trafikken i Thailand er jo som en drom i forhold til India, og en tur med tuk-tuken var jo rett og slett avslappende.

Skitne og slitne til tross, vi kom da oss paa nattbussen og fikk et par timers soevn. Koh Phangan var foerste oya vi var paa. For aa komme oss ut dit, var ikke et par baatturer aa unnslippe. Paa speedbaaaten med over 100 passasjerer og store bolger, maatte Anne Kjersti til slutt kapitullere og rope paa elgen (til et relativt stort publikum), Ida var hakk i hael, men slapp heldigvis aa rope, mens bjoernen Linn sov soett i stolen sin og ante fred og ingen fare.

Paa Koh Phangan, som egentlig er kjent som en stor festoy, fant vi oss en stille, fredelig og svaert avsidesliggende strand, Bottle Beach. Her fant vi et herlig resort Bottle Beach Resort 1, der vi fikk oss et familierom med to dobbeltsenger, vifte og kald dusj. Fantastisk! Vi hadde behov for fred og ro og avslapping. Dette er virkelig paradis og har har vi , paa godt norsk, ikke gjort en dritt. Vi solte oss, badet i det herlig tempererte vannet, sov, leste, spilte kort, spiste god mat, skravlet med den hyggelige lokalbefolkningen, gikk turer i strandkanten, drakk thailandsk ol og bare koste oss. Akkurat det vi trengte. Vi har alle tre blitt mer eller mindre solbrente, men da fikk vi i alle fall en litt annen farge enn den blaa hudfargen vi hadde med oss fra Norge, aldri saa gaeli at det itj e godt for naa!

Loerdag kveld var det likevel paa tide at vi kom oss ut av transen, og traff folk igjen (andre enn de her i Bottle Beach, som er i samme transe som oss), det vil si at vi fikk festet litt igjen. Det var klart for beromte Fool Moon Party paa andre siden av oya. Dette er en tradisjon som gaar laaangt tilbake i oyas historie, der man feirer fullmaanen. Disse festene er blitt svaert populaere, saa det strommer folk fra overalt for aa vaere med. Lokalbefolkningen paa oya har forberedt hele uka, vaare bekjentskaper paa Bottle Beach var intet unntak. Da kvelden kom, kom ogsaa tidenes regnstorm. Selvfolgelig. Karma kom og tok oss igjen. Vi gav likevel ikke opp og ble med da en gruppe fra Bottle Beach Resort 1 dro av sted i to biler (jeeper, med aapent lasteplan der de fleste passasjerer satt. Ida og AK med sin kjennskap til bilsyke, fikk sitte i bilhuset hos sjaaforen, heldiggrisene).

Da vi fant ut at sjaaforen vaar var han lille servitoren (som saag ut som han var 14 aar) paa circa 1 meter, konstant smilende med smal bart og snille oyne, ble vi noget skeptisk. Men jaggu kunne han kjore bil! Han var som en gud bak rattet, kjorte sakte og snodde seg rundt de utroligste hull, sprekker og smaa innsjoer (eller store dammer). Helt utrolig herlig aa se den staalkontrollen han hadde paa bilen. En time tok det, og kan beskrives som en stor berg og dalbane. Maken til smale veier, bratte, svingete bakker, skal man lete lenge etter. Vanskelig aa beskrive. Trude og Thomas: Det kan sammenlignes med den siste delen av veien til The Wedge (Australia), bortsett fra at det var hundre ganger brattere, lengre, mer svingete osv. osv..... Norsk veistandard skal herved ikke klages over mer, ikke en gang de gudsforlatte fjellveiene, der kun traktorer (etter norsk standars) kan ferdes.

Regnet gav seg og kvelden ble en suksess. Mye folk, hoy musikk, god stemning. Vi kom oss ogsaa hjem i god behold med vaare fantastiske thailandske folgesvenner.

Karma har nok en gang kommet og tatt oss, og baade Ida Karin og Anne Kjersti er blitt frastaalet en god del penger. Heldigvis smaarusk for hardarbeidende norske sykepleiere.

I dag dro vi videre til neste oy, Koh Samui, der det er litt mer sivilisert. Vi har i kveld vaert paa restaurant og spist nydelig sjomat, krabber, blekksprut og gedigne kongereker. Satser paa aa bli her I to netter, foer turen gaar videre enda lenger soer.

Haaper det er bra hjemme i vinterlandet, og til Gjovikgjengen, haaper vi at turen til Trysil I helga var en suksess. Gleder oss til aa hoere om det.

Store svette klemmer fra Thailand

PS: Telefondekning har vi IKKE sett paa Bottle Beach, men har faatt det igjen idag. Dersom det skulle vaere noe, har Anne Kjersti et thailandsk telefonnummer (mobilen) som vi kan naaes paa fram til 9. februar (da vi reiser videre til Australia): Her er nummeret: (+61) (0) 875982161 . Litt billigere enn aa bruke vaare norske nummer.