FRASER ISLAND - et sandete eventyr

Halla balla godtfolk! Sender dere en sandete hilsen fra oss igjen. Naa er vi tilbake paa fastlandet og sivilisasjonen igjen etter turen til Fraser Island. Fraser Island ligger like nord for Brisbane, og er verdens stoerste sandoey. Den er paa World Heritage-lista og er et av Australias mest populaere turistmaal. ALLE vi har moett, har sagt at vi bare MAATTE faa det med oss, saa dermed ble det saa vi ogsaa dro dit.

Vi dro gjennom et firma som er kjent for aa vaere best paa disse turene. Tre dager og to netter, og det var bare helt fantastisk. Opplegget var virkelig gjennomfoert. Vi var 10 stk paa hver bil fordelt paa fem biler. Hver bil hadde sitt eget utstyr, mat og drikke og gjorde alt sammen. Gruppa vaar bestod av oss tre, fire herlige gutter fra England (Mark, the other Mark, Mike and Lee) et fantastisk soeskenpar fra Frankrike (Julie and Vincent) og ei jente fra Nederland (Martine). Vi gikk saa godt overens og hadde det utrolig morsomt sammen.

Paa dagtid kjoerte vi rundt paa oya i en stor jeep, med god musikk fra ipodene vaare over de skralle bilhoytalerne, og styrte dagene vaare mer eller mindre som vi ville. Oya er ganske stor og veiene er stort sett strendene. Innenlands var det smale, hullete og svingelte veier gjennom tett jungel, som foerte til de mest fantastiske stedene, innsjoer og sanddyner som lignet paradis. Linn var den eneste som ikke hadde forerkort, men guttene stod for det meste av kjoeringa. Anne Kjersti proevde seg bak rattet en dag da. Det var uvant aa ha girspaken paa feil side og aa ha saa annerledes underlag aa kjoere paa, men det var utrolig artig.

Om kvelden campet vi i telt paa stranda, bak sanddynene, lagde oss middag og koste oss med billig pappvin (Guun) og oel under stjerneklar himmel. Dusj var et fremmetord paa oya, like saa toalett der vi campet. Aa grave et hull i bakken fungerte like bra. Hodelyktene kom virkelig til nytte og myggsprayen var godt brukt. Likevel ble vi saa oppspiste av mygg og store, stygge fluer at det kan se ut som vi har vannkopper alle tre (haaper virkelig ikke at det er det vi har...). Naturlig nok var det sand OVERALT; I alle hulrom paa kroppen, i maten, i bilen, i teltet, i sekken, i drikken, you name it. Da natta naermet seg, kom dingoene fram og lusket rundt campen vaar. Dingoene er ville dyr, og IKKE til aa leke med. Vi ble advart paa forhaand, og laerte hvordan vi skulle haandtere det hele. Mike var ivrig og var Dingovakt paa natters tid. En trygghet for oss nordmenn som er tryggere paa elgen enn paa ukjente hundeskikkelser.

Vi opplevde masse paa disse tre dagene. Vi saa masse forskjellige dyr, inkludert store og smaa reptiler, edderkopper og insekter, slange (!!!), en stor hai (ta det med ro, vi stod paa en klippe og kikket ned i vannet) og det Ida Karin trodde var en hval, som egentlig var en stingray. Anne Kjersti ble nesten truffet av et fly da hun stod og skulle fotografere paa stranda der. Plutselig kom det et propellfly flyvende i stor fart rett mot henne, ikke veldig hoyt over bakken. Hun kasta hendene over hodet, boyde seg ned og kjente vinden fra flyet og hvor naere det faktisk var. Linn og resten av folket stod hundre meter lenger bort, med aapen munn og i mer eller mindre sjokk. Ida Karin fikk det ikke med seg foer akkurat naa. Hehe..

Etter tre dager var det paa tide og vende nesen tilbake til fastlandet. Vi rakk ferja saavidt, og var glade da bilen og alt utstyret var vasket og ordnet, og vi kunne trekke oss tilbake paa hostellet. Aldri har en dusj vaert saa god som da (kanskje bortsett fra da vi ankom Bottle Beach i Thailand etter to reisedoegn). Paa kvelden koste vi oss med vaar nye familie, livemusikk og noen oel. Etter en fantastisk natt i ei ordentlig seng med madrass foeler vi oss litt bedre, og er klare for nok ei natt paa nattbuss opp til Airlie Beach. Deretter er vi klare for nok en utflukt, baattur paa Whitsundays denne gangen. Vi glaer oss!

Haaper dere koser dere hjemme med snoe og minusgrader.

Have a good one!

Klemmer fra oss tre ;)