SAWADIIIII!!! (hei paa Lao)

Vang Vieng ankom jeg etter foerst etter: 2 timer lokalbuss fra Don Deth, saa 12 timers buss fra Pakse til Vientiane, deretter 3 timer bakpaa en pickup. Var sliten, men moette evig med kjentfolk, de 3 svenske guttene, den svenske jenta, de 4 engelske fyrene, de 2 amerikanerne, de 2 australske jentene og saa FEDERICO!!!!! Jeg hadde savnet ham mest! Fyttifytti!!! Saa selv om jeg var sliten ble jeg med paa tubing direkte! Lao Lao = farlig,  "the swings" var geniale! Bare masse deilige mennesker som har det morro sammen, hva mer trenger du? Og ja Nada, jeg fullfoerte! Deretter skulle jeg bare hjem og dysje og "slappa av i 5 min..." - jeg sovnet, og Federico kunne ikke vekke meg. Saa da jeg vaaknet kl 1 var absolutt alt stengt, jeg var megasulten! -ja, absolutt ALT var stengt!!! Jeg gikk, vekket Federico, vi klarte aa faa tak i en Coca Cola hver, og satt i den tomme gaten, i moerket, sultne. Saa la vi oss, sultne!

Dagen etterpaa gikk med paa aa sitte paa Friendsbar og se paa friends i altfor mange timer, og vente paa at Federico skulle komme seg bort fra dette stedet. Etter 4 timer fulgte jeg ham til busstasjonen, og ennaa et trist farvel kom... HUFF! 9 maaneder minst til jeg ser denne fantastiske fyren igjen! :( Resten av dagen foeltes bare som en graa soendag, som jeg tilbringte med Emma, ei svensk jente. -Var med henne paa Don Deth ogsaa!

Dagen derpaa kom jeg meg fra Vang Vieng, det var paa tide, 2 netter var nok for meg!