Da har jeg kommet tilbake til Airlie Beach, etter min firedagers seiltur rundt the Whitsundays, og jeg maatte klype meg selv i armen for aa sjekke at det ikke var en drom. Det har virkelig vaert noen himmelske dager, - noen av de beste paa hele turen! Avslappende dager paa en nydelig seilbaat, sol, krystallklart vann i alle mulig blaafarger, oyer med kritthvite strender og snorkling. Kan det bli bedre?

Baaten var noksaa stor, laget av tre, med 3 store master, et soldekk og spiseomraade baade ute og inne. En veldig fin oppgradering fra den jeg egentlig skulle vaere paa, dette var virkelig en deluxe-baat :D maten har vaert nydelig, saa de holdt det de lovet naar de reklamerte med gourmet-kokken sin. Det har vaert som aa spise paa en fem-stjernes restaurant, til hvert maaltid. Til frokost fikk vi ikke bare toast, musli, yoghurt og frukt, men ogsaa varm mat som toast med eggerore og laks, toast med skinke og varme gronnsaker, og toast med egg og skinke. Til lunsj var det buffet forste dagen og club sandwich med pommes frites og salat (men med ciabatta, og ikke toast) andre dagen. Og middagene, jeg faar vann i munnen bare av aa tenke paa de. Perfekt stekt kylling, moer og saftig biff og fantastisk fisk. Alt med det beste tilbehoret du kan tenke deg :) og selvfolgelig fikk vi dessert! Hvitsjokolade pannacotta med baersaus, baermousse paa kjeksbunn og nystekt, varm brownies med vaniljeis. Det hores fristende ut, gjor det ikke? I mellom maaltiden har de servert frukt, smaakaker, ost og kjeks, chips og dip og all annen smaasnacks. Jeg har virkelig blirr bortskjemt!!

Vi tilbragte en formiddag paa Whithaven Beach, klatret opp to utsiktspunkt som viste oss en helt annen side av oygruppene enn det vi saa fra baaten, framhevet brunfargene vaare ved aa ligge paa solsengene timesvis, og prikken over i'en maa ikke glemmes: snorkling rundt Great Barrier Reef. For en opplevelse! Alle de nydelige fargene, storrelsene og fasongene paa fiskene, men ogsaa paa korallene. Det var noen fine timer jeg fikk tilbringe paa vannoverflaten. Siden det ikke var saa hoyt vann, kom vi virkelig tett innpaa korallene og fikk et ordentlig inntrykk av hvordan det ser ut. Jeg ble frelst!! Hadde jeg hatt mulighet, hadde jeg fortsatt snorklet der.

Gruppa jeg var med, var kjempe fin. Mange hyggelige folk :D vi var vel i overkant av 20 personer, og det var en tysk invasjon (halvparten var fra Tyskland!). Jeg var mest sammen med Gesa (ei tysk jente paa samme alder som meg, som ogsaa var paa Spot-X da jeg var der) og foreldrene hennes, Doris og Arnold. Tror det er den hyggeligste familien jeg har mott (bortsett fra min egen). De spanderte cocktail paa meg, har bedt meg hjem til seg neste gang jeg skal til Tyskland og sa indirekte at de ikke hadde hatt noen imot om jeg var dattera deres. Det var nesten trist aa skulle si farvel ved baathavna.

Vi var sa heldige at vi fikk se delfiner, skilpadder og dugong, i tillegg til alle fiskene (bl.a. klovnefisk som vasket seg paa en anemone) og fuglene som floy rundt. Et par ekstremt store edderkopper krysset ogsaa vaar vei paa turen.

Dagene for seilturen og dagen i dag (som dere kanskje har faatt med dere) tilbringer jeg i Airlie Beach. En liten, men hyggelig by. Det er ikke stort man kan gjore her, men jeg tror de fleste bruker det som et stoppe-/avresiested for the Whitsundays (paa samme maate som Hervey Bay var for Fraser Island. Det var nesten ikke noe aa gjore der, saa jeg satt bare ved hostellet: slappet av i en hengekoye, leste bok og horte paa musikk). I Airlie Beach har jeg vel omtrent gjort det samme: slappet av ved lagoonen eller paa en gressflekk, badet og forsvunnet inn i Dan Brown's "Det tapte symbol". Jeg fikk ogsaa prove aa dykke, gratis, ved lagoonen. Litt uvant i startet, men etter at jeg ble vant til det, var det artig! Det er absolutt noe jeg vil prove paa ordentlig senere (kanskje i Egypt med deg, mamma?)

Jeg kan ogsaa innromme at jeg har hatt en eller to av de vaerste dagene, naar det gjelder hjemlengsel, for jeg dro paa seilturen. Det var vel egentlig ikke Norge jeg savnet, heller familien og alle kjente. Aa snakke i telefonen med mamma hjalp ikke, heller motsatt, saa jeg kjempet med taarene en god stund. Det er merkbart at jeg har vaert borte i over 6 uker (!!), uten aa ha noen aa kunne snakke ordentlig med, naar som helst og saa lenge det passer meg. Hvorfor det akkurat skulle komme naa vet jeg ikke, for saann egentlig hadde jeg det veldig fint og dagene gikk fort. Men det var vel en kombinasjon av flere ting: jeg saa hvordan kjaerstepar og vennegjenger resite rundt og opplevde ting sammen, jeg er et familiemenneske som setter pris paa aa vaere sammen med familien og 1 1/2 maender uten noe kontakt er hardt, og jeg var vel egentlig klar for aa dra videre. Selvfolgelig er det masse mer jeg ville ha sett her i Australia (og det skal jeg senere i livet), men ikke alene. Naa ser jeg fram til Fiji, L.A og Sor-Amerika. Det er saa mye jeg skal se, saa jeg rekker ikke bli ferdig med en ting for jeg gleder meg til det neste. Tyskland og Hellas med min bestemor blir ogssa VELDIG bra!! :D

Jeg har mott igjen flere folk fra tidligere opphold, saann som Gesa, og det er veldig artig! Det gir paa en maate en folelse av fellesskap, og det er tydelgi at backpackere gjor og ser mye av det samme. Vi drar paa surfekurs, besoker store byer som Sydney og Brisbane, Byron Bay, Fraser Island, the Whitsundays og saa videre, og saa visdere. Hostellivet har gaatt overraskende bra :D jeg har for det meste vaert paa 6- eller 8- mannsrom, og har trivdes med det. Rommene har vaert fine og rene, det samme har fellesarealene og det har vaert mange tilbud paa ting en kunne gjore paa hvert hvert hostell. Alle er her for samme grunn, kommer med spennende reiseskildringer eller tips om hva en burde faa med seg og alle (iallefall de fleste) vil bli kjent med nye mennesker. Australia er det perfekte backpacker-landet :D

Snart gaar turen tilbake til Brisbane, og da haaper jeg paa aa faa med meg mest mulig av byen, paa den ene dagen jeg har til disposisjon. Jeg faar se hva jeg finner paa :) Neste destinasjon er Fiji, og jeg krysser fingrene for at uken der blir som i paradis. Noen fortalt meg akkurat at det var en syklon paa vei dit, men vi faar haape jeg slipper den. Naa har jeg vaert utsatt for nok (iskaldt India, flom og syklon i Austalia... jeg vil ikke mer), selv om jeg har sluppet unna. Hvordan nettilgangen er der vet jeg ikke, saa dere maa nok vente i litt over en uke for dere horer noe igjen! Veldig glad i dere alle, happer dere har det bra:)