Bula fra Fiji!

Etter dystre nyheter om en kraftig syklon som herjet Fiji, så vi svart på å tilbringe 8 dager på øyparadiset. Heldigvis ble det til at vi tok sjansen og fløy avsted med Air Pasific til Nadi. I prat med lokale ble de dystre forventningene om uværet bedret, da de fortalte at Yasawa -og Mamanuca øyene ikke hadde blitt rammet av syklonen.

Etter en fem timer lang båttur, der vi koste oss oppe på soldekket, nådde vi Nacula Island hvor vi skulle tilbringe to netter. I en Bure som lå helt ved siden av stranden, kunne vi endelig nyte vårt Stillehavsparadis i hver vår hengekøye. Og som fortjent, med strålende sol fra knallblå himmel. Selv om mye av dagene gikk med til å døse i solen til lyden av bølgene, tok vi en dag turen til den lokale landsbyen. Her fikk vi hilse på høvdingen, som til vår store skuffelse ikke gikk rundt i klær av palmeblader, men shorts og pique-skjorte. Vel vel, det var vel europeerne som en gang kom å ba dem om å kle på seg, så vi kunne vel egentlig ikke si noe på det.

Vi reiste videre til Waya Lailai, hvor vi igjen skulle tilbringe to netter. Fiji var forresten kjent som kannibaløya 1800-tallet, så heldigvis for oss har de endret matvanene sine! Selv om det er godt over 100 år siden den siste mannen ble spist på Fiji, kunne vi nesten se et iboende instinktet hos en fijianer, som åpnet en kokosnøtt for oss med bare tennene sine! Vi stod nærmest å ventet på at tennene hans skulle falle ut. Det kunne i allefall være en god forklaring til at mange fijianere smiler med kun halvparten av tennene sine.

En kveld tok vi del i den tradisjonelle kavasermonien, der fijianerne drikker kava. Dette er en drikk som er laget av støvet til en rot og blir blandet med vann. Så det både ser ut som, og smaker sølevann. Det holdt med en skål kava for oss. Vi fikk også lære å flette armbånd av palmeblader og danse buladans med de lokal. Et av de fineste minnene vi har fra Fiji er middagen vi fikk servert ved stranden under åpen himmel. Med levende lys, levende musikk og en fantastisk fiskerett, kunne det bli bedre? Ja, vi hadde måneskinn også!

Til slutt stod et opphold på Beachcomber for tur, Fijis ultimate party-øy. Men på grunn av syklonen hadde flere avbestilt, og både ultimate og party kunne strykes fra beskrivelsen av øya. Om det ikke ble party, ble det uansett et bra opphold, der Marthe lærte noen stakkars engelskmenn norsk (vi får bare håpe de ikke tar det i bruk).

Vinaka til værgudene som denne gangen var på vår side.