Da har vi etter mye om og men bestemt oss for å opprette en blogg, både for å oppdatere dere hjemme og for å ha noe å se tilbake på når vi blir gamle og senile.

Reisen startet på Kjevik, og etter å ha ankommet gardermoen var det 6 timers ventetid før vi fløy gikk videre til Island. Maren var veldig spent på å se Island, og lurte blant annet på hvordan de bodde (i igloer?), om det var mye hester (islandshester), og om det var mye is. Vi fikk desverre ikke utforsket disse mysteriene, men hun var veldig fornøyd når vi så et lag med is fra flyvinduet. Deretter gikk flyet rett videre til Denver, Colorado. Her var det trøbbel i vente, og ettersom jeg som reiseleder ikke hadde fått med meg at vi måtte ha en returbillett ut av Costa Rica for å komme inn (trodde det holdt med hjembillett fra Mexico), måtte vi koble på wifien og bestille tidenes dyreste busstur.

Etter totalt 30 timers reise stod Tom (mamma sin samboer sin fetter...), og ventet på oss. Ingen av oss har møtt han før, men han er pensjonert og bor i Alajuela, rett ved San Jose i Costa Rica. Dette må være den hyggeligste, snilleste og morsomste mannen vi har møtt. Skikkelig sørlending som ikke sparer på de stygge glosene for å si det mildt. Jeg tror rett og slett ikke det går ann å beskrive Tom skriftlig, han må liksom oppleves, men var har i alle fall ledd godt. Han tok oss med hjem til seg og vartet opp med egg og bacon, kaffe, og alt vi måtte ønske. Han var veldig ivrig og synes det var kjempekoselig å få besøk, og videre tok han oss med opp i fjellene for å se vulkanen Poesitas. Utrolig kult å se en aktiv vulkan på så nært hold. Costa Rica har den fineste naturen og mest fantastiske dyrelivet vi har sett, virkelig helt utrolig. Ettersom vi hadde sovet minimalt de siste to døgnene tok vi kvelden kl 19, og sov helt til kl 7 i dag tidlig. Da var vi klare for å komme oss videre til Santa Teresa.

Snille Tom kjørte oss til ferga vi måtte ta for å komme oss over til Fuenteras. Da vi gikk av ferga var vi litt rådville, og de to bussene som gikk videre var allerede stappfulle. Da var vi så heldige å møtte en eldre mann fra Canada, og tre unge gutter fra Brazil. De hadde bil og inviterte oss til å sitte på til Santa Teresa. De virket veldig hyggelige så vi var veldige glade for å få skyss hele veien. Vi ble litt skeptiske når det første de gjorde var å trekke opp en joint og sende den videre, men det er visst veldig vanlig her nede (slapp av mammaer, vi takket høflig nei). Men de var bare kjempehyggelige, og kjørte oss hele veien til surfecampen.

Og ja, det var trangt med seks personer i en bil.

Nå har vi altså ankommet Playa Hernandes (eller noe i den duren), her vi skal være i en uke. Her blir vi totalt 13 svensker, dansker og nordmenn. Vi bor sammen i en villa rett ved stranden, og ligger i skrivende stund i hengkøya rett ved bassenget og jeg drikker en øl (har ikke helt bestemt meg for om det er bra eller dårlig at en øl koster i overkant av 5 norske kroner.....). Flere updates og bilder herfra kommer senere!

Kort oppsummert er Costa Rica altså fantastisk fint, menneskene utrolig utadvendte og været helt perfekt (til og med luftfuktigheten, som Maren fornøyd har påpekt sikkert 100 ganger).