Hei alle sammen! Naa er vi i Luang Prabang. Veldig koselig by ved Mekong elven. Vi kom hit i dag etter aa ha reist med elvebaat i to dager. Kunne vaert paa baaten i flere uker. Kjempefint og avslappende. Paa vegen overnattet vi i Pak Beng, en liten landsby med flere hotell og gjestehus. Vanlig for turister paa veg opp eller ned elven aa overnatte der. Landsbyen var full av grillos og eksos fra gamle lastebiler. Kunne nesten ikke puste. Rommet var enkelt med kaldt vann og strom fra 18 til 2230, men likevel helt ok. Kunne henge opp myggnette paa gardinstangen. Var min forste natt under myggnett. Styr aa finne seg til rett og lettere klaustrofobisk, men det gikk seg til. Jeg sovnet tidlig for tidsforvirret som jeg er trodde jeg at klokken var ti da den egentlig bare var aatte. Godt at jeg sovnet tidlig, for hanene startet dagen allerede klokka halv tre. umulig aa sove etter det. Glad for at vi har et koslig, rent og pent rom paa den stille siden av byen i Luang Prabang, og for at vi skal vaere her i tre netter. Har vaert mye reising til naa. En natt paa vaert sted.

En av de storste opplevelsene langs elven var da vi besokte en liten landsby, med kun noen faa hus. Barna motte oss da vi la til elvebredden. alle fulgte oss opp til husene. da de saa at vi hadde kamera stilte de seg opp uneder et av husene alle sammen, saa vi fikk tatt bilde. Etterpaa ville de selvfolgelig alle se. I landsbyen hadde barna enten bukse eller skjorte. Kun faa hadde fullt antrekk. Enda faerre hadde skoleuniform. Noen av de minste barna gjemte seg og ble redde da vi kom, for de hadde aldri sett hvite mennesker for. Vi fikk se hvordan de lager sticky rice. Da vi gikk fulgte barna oss til baaten, vinket og sa sabai dii, som betyr baade hei og hadet.

Ha det bra saa lenge! Sabai dii!