Nå sitter vi endelig utenfor flomområdene, og er klare for å reise fra denne øya og mot Kambodsja. I forrige innlegg skrev vi at vi var klare for å reise avgårde den 2 november, men det ble et par forandringer i planene. Den morgenen vi egentlig skulle dra, våknet vi til kraftig regnvær og storm, og fikk beskjed om at ingen ferger eller fly ville forlate øya den dagen. Vi ble ganske skuffet, fordi vi håpet på å kunne dra så fort som mulig. Vi holdt likevell humøret oppe, og hadde en rolig dag på hotellet. Vi pakket sekkene våre om kvelden for å være helt klare til å morgenen etter.Etter en natt med storm, lyn og torden var det første vi så da vi våknet dagen etter en svær jeep som stod parkert utenfor rommet vårt, i trappen mellom første og andre etasje. Vannet hadde steget fra kneshøyde kvelden før, til over hoftehøyde denne morgenen. Vi tok med oss sekkene, og ble fraktet i robåt til hovedbyggningen, der vi fikk besjed om at det kom til å gå en ferge fra øya ikke lenge etter. Vi skjønte fort at dette kom til å bli den eneste sjansen til å komme oss av øya den dagen, så vi la av gårde med sekkene i en plastbåt og vann til brystet. Da vi nådde hovedveien (30 meter fra hotellet), var strømmen så sterk at vi bare måtte gi opp. Trestokker og andre ting kom drivende nedover veien. Vi skjønte fort at dette ikke var så lurt og vi begynte alle å bli litt redde. Vi fikk et nytt rom i fjerde etasje, og måtte bli på hotellet en dag til.

Strømmen gikk da det kraftige regnværet startet, så vi hadde verken elektrisi tet eller innlagt vann i løpet av dagene. Hotellet gjorde så godt de kunne med å lage mat til oss, så det har gått i ris, suppe og litt kjøtt i et par dager nå. Hotellet gikk ganske fort tomt for vann, og cola var det eneste som fantes. Etterhvert ble det fraktet inn vann, så vi klarte oss greit. Idag bestemte vi oss for å ta sjansen på å forlate hotellet med bagasjen i en båt. Det er meldt enda dårligere vær over helgen, så det er viktig at vi kommer oss avgårde idag. Vi svømte et stykke, til vi kom til en murvegg vi måtte klatre over. Dette var litt skummelt i seg selv, fordi det var masse elektriske kabler der. Stømmen var som sagt borte, så vi tror ikke det var farlig, men det var den eneste sjansen vi hadde til å komme oss avgårde.

Hele episoden var ganske dramatisk når vi var midt oppi det, fordi ingen visste hva som kom til å skje eller hvor høyt vannet kunne stige. Vi holdt oss positive rolige, og sammen med de andre backpackerne og hotelgjestene var vi en fin liten gjeng :) Nå er det en episode vi kan se tilbake på og som vi kommer til å huske lenge.

Nå har vi det bra :) Vi er tørre og positive, og gleder oss til å komme oss videre til forhåpentligvis varme og solfylte områder!