Veien tebake fra Little Corn Island

Da oss ankom Big Corn Island fann oss enkelt og grett fram te baaten som sku ta oss me tebake te Bluefields. D viste se a vere en skikkelig passasjer baat na gangen her da, saa va kanskje litt meir behagelig, men mangla den samme sjarmen som den andre baatturen da, heheh....Paa baaten traff oss to andre norske jente, Silje og Thea, trur faktisk d e dei forste andre norske oss he mott paa....saa framme i Bluefields slo oss folge te Rama og deretter videre me buss te Juigalpa der oss va natta over. Va saa tidlig oppe neste morgen og satte saa kursen mot Leòn.

Leòn e en by i saa absolutt kunne tenkt me a ha meir tid i. Oss va der i to daga og i trivdes veldig godt der, e en koloni by noksaa lik Granada, men mykje mindre og ikkje saa turistifisert saa d va godt Saa der berre slappa oss av den tida oss he der, bytta ut litt i garderoba vaar me litt nye kle, sko og solbrille, d va godt d, og ellers gjor me minst mulig for d va fole varmt der....forste gang i he opplevd a sitte i skyggen og svetten rett og slett renn. Saa for a romme litt unna varmen tok oss turen paa kino begge dagan oss va der, saa d va kjekt. VErt ei stund sia sist saa va fole godt a berre koble av hjernen me en film igjen. Saa sjolv om d va fole varmt i Leòn saa va d saa absolutt en veldig sjarmerende og koselig by som kjem te a bli besokt lenger neste gang.

Fra Leòn satt oss saa kursen mot grensa te Honduras. Naar oss gikk av bussen der stod d fullt av sykkeldrosje utfor som da ville sykkle oss og lede oss over grenseovergangen. Naakken av dei ha allerede vert paa bussen ei stund og oss ha sotte siste tida og diskutert prisa, og vart te slutt enig saa da vart d sykkel tur paa oss au. D va en sykkeltur som da gikk fra buss te buss paa kvar si side av grense naakka som va fole grett, saa etter a ha pasert og gjort oss ferdig me immigrasjonskontoret og vel framme me bussen begynte syklisten vaar og ville ha meir peng, faktisk over dobbelt saa mykje som avtalt, saa d braanekta no oss paa. Han begynte da a syte over at d va saa tungt arbeid i varmen og d va fole kor svetten rann ta stakkars gutten, men oss sto paa vaart. Vel framme paa bussen satt i me ned os saag gjennom bilda Tale ha tatt. Saag da ett bilde fra den sykkeldrosje turen og saag da at d va ikkje samme fyren som ha sykla oss heile tida, han som ville ha betalinga va ikkje samme fyren som paa bilde. Saa dei e naakken luringa, klaga paa varmen og svetta som renn, men min teori e at den svetta kom me god hjelp fra ei flaske vatn, men festlig va d Saa vel framme paa bussen satt oss kursen mot Tegucigalpa, hovedstaden i Honduras, der bytta oss saa buss og for te Comayagua der oss sku tilbringe natta. Framme paa busstasjonen der fann oss ut at Lonely Planet guideboka vaar va vekk, saa om den berre he dotte ut eller om naakken he stjelt naakka fra oss for foerste gang paa turen e uvist, saa d va litt irriterande da

Bussturan i sa landa her e heilt tullete, men kjempe festlig. D e fole mange stopp baade nodvendige, men mest unodvendige da, baade i Honduras, Nicaragua og Costa Rica. Naar bussen stoppa bli den fylt baade inni og uttafor me folk som vil selge d alt mulig av mat, drikke og snacks saa d e fole grett paa tidlige bussa saa en slepp a tenke paa frukost. Naakka som e meir irriterande, spesielt i Nicaragua men au i Honduras e musikken paa bussan. Da e d full guffe over heile bussen me 80 og 90 talls ballade. Alt fra mykje ballade av Bryan Adams, Total eclipse of the heart, Take my breath away, I wanna know what love is, I swear, How deep is your love osv osv osv.....Forst va d veldig festlig, men etter a ha hoert d samme opp att og opp att naakken daga va d godt a vere framme og sleppe buss igjen paa naakken daga.

Siste bussetappa vaar va fra Tegucigalpa mot La Ceiba der baaten vaar te Utila gjeng fra. Maatte da bytte buss i San Pedro og hoppa saa av bussen i Santa Ana, ca en halvtime fra La Ceiba. Der fann oss fram te en plass som heite Finca el Eden der oss tilbrakte to netter. D va en kjepme koselig plass, dreve av en tysker og familien hass. Saa der storkosa oss oss, foelte oss nesten som en del av familien me en gang, spesielt pga av den kjempe trivelig kona hass fra Honduras. Saa oss sendte en stor takk te Chris og Markus, tyskeran oss motte paa Corn Islands for at dei tipsa oss om den plassen der Tyskern som dreiv plassen, Berti, ha da au mykje tysk oel der, saa oss kosa oss stort me god mork og lys oel, den morke va absolutt den beste. Den heite saa mykje som Franziskaner Weissbier og e et namn i ska huske te neste gang sjansen byr se.

Berre naakken minutt fra hytta vaar va d ei elv og etter raad fra Berti folgte oss den i ca 20 minutt og kom da te et heilt nydelig basseng der oss kunne hoppe og bade. Saa d va kjempe fint saa oss kosa oss der naakken tima. D va kjempe arti a leike se paa steinan uti elva igjen, begynne a bli ei stund sia i he hoppa rundt fra stein te stein i ei elv saa d va kjekt. Etter naakken tima i sola der tok oss turen tebake te Finca el Eden, etter litt mat kom julelysa paa og den gode morke Franziskanern saa der vart oss sittande siste kvelden vaar og drikke og prate me Berti, kona og nevoen hass saa d va en kjempe fin dag saa trur Tale au va veldig fornoyd me maaten ho fikk tilbringe bursdagen sin

Dagen derpaa pakka oss saa igjen sekkan vaare og satt kursen for La Ceiba og baaten te Utila og fire veke me hardt, hardt arbeid bestaande av mykje dykking paa ei fin oy me mykje sol og varme, saa d kan bli rett slitsomt