Heisan hoppsan og faderalalalalalal nå er det lenge siden vi har blogga. Sist gang var når vi var i pakse, på vei til 4000 islands. Nå har vi vært der pluss mange mange andre steder, så her kommer endelig en oppdatering.

Som sagt så dro vi ned til 4000 islands. 4000 islands er mange øyer som befinner seg der Mekong elven er på sitt bredeste. Vi dro til en øy som het Don Det, det er dit alle drar. For å komme oss til øya måtte vi ta en båt fra fastlandet. Når vi kom frem visste vi ikke hva vi skulle gjøre , for vi hadde ikke gjort så mye reaserch, bare hørt av andre at det var veldig chill der. Så vi fant oss en bungalow, la fra oss alle tingene og gikk ut for å se øya og hva den hadde og tilby. For det første fant vi ut at øya var mye større enn det den så ut til være på kartet. Så vi måtte snu og gå tilbake. Vi gjorde egentlig veldig lite på Don Det, dette var tydeligvis en øy som folk dro til bare for å slappe av. Så det gjorde vi også. En dag gjorde vi det helt store og leide oss sykler for å sykle litt rundt å se ettersom det var for langt å gå. Vi fant en bro som bandt sammen Don Det og en annen øy som vi ikke vet navnet på. Samme kan det være, men på den andre øya var Mekong elven blitt en foss. Det var et ganske spektakulært skue. Vi fant en bar litt lengre ned langs elven og satte oss ned for en drink og litt biljard. Etter det syklet vi bare tilbake for å slappe av enda mer. Neste dag ble også en slapp dag med kort og på ettermiddagen så vi en fantastisk solnedgang. Maten på Don Det var ikke av ypperste klasse, men det gikk helt fint, vi la oss ikke sultne. Vi ble egentlig ganske leie av å slappe av, så vi bestemte oss for å dra tilbake til Pakse, og heller være der i noen dager til vi kunne ta flyet til Hanoi. Pakse var ikke det helt store det heller, så vi bare slappet av der også, men det var hvertfall noe nytt å se på.

Så fløy vi opp til Hanoi. I Hanoi fant vi det beste hostelet til nå, og jeg tipper vi ikke finner noe lignende hostel noen gang, det var helt sinnsykt. God stemmnign, masse kule folk og de som jobbet der var hjelpsomme og kunne ikke minst snakke engelsk!! Dagen etter vi ankom Hanoi, kom Erik og Emil. Vi hadde avtalt at vi skulle kjøpe motorsykler og kjøre langs kysten av Vietnam. Så vi kjøpte motorsykler for 270 dollar og var klare for en sinnsyk tur. Vi dro av sted med snuta mot Halong Bay uten kart, kompass eller i det heletatt sett på et kart før vi dro. Vi kunne heller spørre folk om veien tenkte vi. Første som skjedde var at syklen min (Edvard sin) ikke ville kjøre mer etter 1km. VI fant et verksted som fikset det (de er helt syke på kvikfiks her nede) på 10 min. Kosta 28kr siden jeg måtte ha en superdyr del. Det ble fikset å vi kjørte videre etter å ha spurt de på verkstedet hvor vi skulle. Kjørte den veien i 1 time før vi møtte noen andre som sa det var helt motsatt vei av hva vi hadde kjørt i 1 time. Så vi snudde. Kjørte rundt i Hanoi i flere timer og tilslutt ble det så mørkt at vi måtte kapitulere og finne veien tilbake til hostelet vi tidligere bodde på. Vi kom oss ikke ut av Hanoi den dagen. Neste dag kjøpte vi simkort med 3g, slik at vi kunne bruke GPS (god invistering) nå kom vi oss ut med en gang. På vei til Halong Bay som var en kjøretur på 5 timer begynte det å regne. Vi ble gjennomvåte, men fortsatte gjennomkalde og våte. I Halong bay er hele greia at man tar en båt ut for å se på de fantastiske fjellene som reiser seg opp av havet. Så vi bestilte et såkalt "Boose cruise", dette skulle visstnok være partybåten nr.1. For å si det sånn, så fikk ikke vi en partybåt (flaks for deg mamma). Vi så på naturen og på film. Var ikke stort annet å gjøre. Naturen var helt spektakulær, men været var ikke så bra som det kunne ha vært. Overskyet og litt tåkete. Vi lengtet til slutt etter land. Maten på båten smakte dritt. Når vi kom i land spiste vi og satte snuten mot Nam Bihn for å ta tog med motorsyklene. Vi ville gjøre dette fordi det regnet konstant og vi trengte sol og varme. Når vi kom frem til Nam Bihn etter å nok en gang ha kjørt i regn hele vegen fant vi ut at det ikke var noen mulighet å få med seg motorsyklene. Vi var lei av kulde, men samtidig ville vi ha med syklene. Emil og Erik gadd ikke mer, jeg og Kris fortsatte sørover. Når vi stod på togstasjonen kom det en fyr bort til oss og spurte om vi ville ta buss med syklene. Det ville vi så absolutt. Så vi tok en buss med senger og syklene plassert under sammen med bagasjen. Bussturen varte i 10timer og var på 600km. Vi ankom Hue tidlig på morgningen. Vi hadde endelig ankommet varmere strøk. I Hue skulle vi se på en grav av en keiser. På veien dit møtte vi en hyggelig dame som sa at den graven ikke var noe særlig og at hun heller kunne vise oss en veldigfin gravplass (gravplassene til keiser er som oftest templer). Den lå rett ved huset hennes og hun skulle hjem. Vi kjørte i ca. 45min før vi kom frem, og hun hadde rett. Det var ekstremt fint der. Etter det ble vi invitert hjem til hun på te. Hun fortalte oss om seg selv og familien. De bodde faktisk i et skur som ikke på noen måte var tett. De hadde 1 seng som alle 4 delte, ett bord og 4 stoler, komfyren var et bål. Hun fortalte oss at hun måtte betale 2 millioner dong hver måned for å ha ungene på skolen, dette er ca. 600kr. Så før vi dro gav vi hun det vi hadde av penger på oss som var ca. 1 million dong. Hun fulgte oss tilbake til Hue, for hun skulle til skolen å betale de med en gang, siden de hadde mast om penger. Det er virkelig helt andre kår her. Vi er ekstremt heldige som bor i Norge. Neste dag dro vi videre til Hoi An og enda varmere strøk, vi trengte strender. OG det er i Hoi An vi er nå. Her har vi møtt et par fra London, en fra Australia og ei fra Tyskland. Vi kom frem på kvelden og gikk rett å la oss etter en kjøretur på 7timer. Neste dag, altså i går var det fullmåne og lanterne festival. Det var helt fantastisk. De setter ut lanterner på elven som renner gjennom Hoi An, det var virkelig pent og se på. Hoi An er en veldig fin og gammel by med god atmosfære. I dag leide de andre scootere og vi har kjørt litt rundt og sett litt andre ting. Vi har også tatt en båt for se vannkokosnøtter, var ikke så spessielt som det hørtes ut som. I morgen drar vi vidre sørover, hun tyske ville bli med oss og har kjøpte seg motorsykkel.

Været i Vietnam har ikke vært så bra som vi håpet på så langt, men det begynner å bli mye bedre nå som vi er på vei sørover. Det er ca 26 grader på dagen og litt overskyet og litt sol. Maten i Vietnam syntes vi er mye bedre enn den var i Laos. Er så mye godt. De drikker også veldig mye te, og den er som oftest grønn. Folkene her er veldig hyggelige, så hyggelige at vi har blitt bedt på te på en bensinstasjon etter vi hadde fylt. Dette takket vi slevfølgelig ja til.

Vi håper alle har det bra hjemme i kulden, for vi har det helt supert. Dere trenger ikke være bekymret for motorsykkel kjøringen. Dette går helt fint. Kyss klapp og klem fra deres favoritter.