13.4.09

Bussen var tidlig framme i Uyuni mandag morgen. Veien fra La Pas til Uyuni var svært så humpete. I alt tok det 13 timer, hvor minst halvparten av dem var på en utrolig dårlig vedlikeholdt grusvei . I La Paz hadde vi bestilt en 3 dagers guidet tur som skulle ta oss med til Salar de Uyuni, bedre kjent som saltsjøen, vulkaner og varme kilder. Vi fant kontoret til turselskapet, fikk satt ifra oss sekkene og begynte å leite etter et sted å spise frokost. Siden klokka bare så vidt hadde blitt 7 var det ikke mange spisesteder som hadde åpnet. Det blei til at vi gikk rundt og og titta litt mens vi venta på at ting skulle åpne klokka 8. Selve Uyuni var vel ikke akkurat noe å skryte av. Bitteliten by med små hus lagt av leire og grusveier overalt. Var jo koselig da, men glad for at vi ikke skulle være der mer enn i noen timer. Til slutt fant vi endelig et sted som var villige til å lage litt frokost. Ikke mye å skryte av detta heller, men det var da i alle fall noe. Klokka 10 var det klart for avreise mot saltsjøen. Vi var på samme gruppe som tre jenter fra Danmark og en kar fra Mecixo. Detta kunne jo bli trevlig. Første stopp var et gammelt og rustent togsett. Greit nok det. Videre satte vi kursen mot hovedattraksjonen, saltsjøen.Etter 3 timer var vi fremme. Kjempeflott! Et gigantisk områdte med bare salt. Det var hvitt så langt øyet kunne se. Vi stoppet flere steder for å ta bilder og midt ute i ørkenen var det en liten øy hvor vi skulle spise lunch. På øya var det kjempestore kaktuser. Kuult! Etter at vi hadde spist lunch dro vi å så på et salthotell, som egentlig bare var et museum siden man ikke fikk lov til å overnatte her. Hehe. Men det var imponerende. Hele "hotellet" var laget av salt. Selve bygget, sengene, stolene, bordene ect. Direkte behagelig var det ikke, men imponerende.Utpå ettermiddagen kom vi frem til der hvor vi skulle sove. Heldigvis hadde vi fått myke senger å tilbringe natten i. Mens vi venta på middag spilte vi litt kort og snakka om reisinga vår. Etter middagen ble vi sittende å snakke med 4 gutter fra England som var på en annen tur enn oss. De hadde betalt dobbelt så mye, hadde en dag mer enn oss og sov i iskalde grotter. Hehe. De var veldig hyggelige da.

14.4.9

Frokost klokka 7. Pakke sekkene og avsted igjen.Det er et fantastisk landskap her i Bolovia, men veiene... Kan vel egentlig ikke kalle det veier en gang. Det er bare stein og humper værre. Utrolig at bilen holder. Og sjåføren kjører vel ikke akkurat pent. Han veit hvor gassspedalen er da. Gasser, bremser, svinger, opp og ned og bort og fram. Utrolig at detta går bra. I dag skulle vi iallefall få se vulkaner. Først så vi på en anti-aktiv vulkan og etterpå fikk vi se en vulkan som fortsatt var aktiv. Det var litt kult da. Heldigvis hadde den ikke noe utbrudd mens vi var i nærheten.Ved lunshtider stoppet vi ved en oase med mange flamingoer. Litt spesielt at det er flamingoer på 4150 moh, men det var veldig kult å se. Selv om det var kaldt var det egentlig litt koselig også. Vi så fjellene som var dekket med snø, det var frisk vind, kalt i skyggen og varmt i sola. Endelig litt påskefølelse på oss ogsåJEtter lunch fortsatte vi den humpete veien for å se på noen stonetree. Disse steiene var spruta ut av vulkanene også hadde de stivna i lufta og når de landa ble de seenedes ut som trær. Nå var vi oppe på 4600 meter. Det var kaldt og veldig tynn luft. Høyere skulle vi og kaldere ble det. Fremme ved der vi skulle sove, fikk vi i oss litt mat, før vi gikk å la oss. Det er ikke noe form for oppvarming noe sted og nå var det såå kaldt at vi slo sammen soveposene våre og la oss sammen under tre tepper og to lakner. Grusomt kaldt!

15.4.9

Opp klokka 4. På med superundertøy, pakke sekkene og på tur igjen. Også måtte vi skrape is på ruta før vi dro. Enda mer vinterfølelse. Men den kom litt brått på bare. Men litt forkjølelse overlever vi.Første stopp var på 4900 moh ved geysir'ne. Dritfett! Det lukta grusomt, men heldigvis for Zabrina var nesa hennes så tett at hu ikke lukta en dritt, bokstavelig talt. Men det var veldig godt å varme henda sine her. Her gikk vi rundt og fikk med oss soloppgangen før vi dro videre. Veiene var fortsatt ikke noe bedre, men landskapet var like flott. Knallblå himmel med høye fjell. Noen var dekket med snø på toppen andre var helt svarte. Kjempefint. Neste stopp var varme kilder. Vannet var så varmt! Hadde såå lyst til å bade, men lufta var så kald. Også hadde vi ingen steder å gå inn for å skifte. Vi valgte å bare kjenne på vannet og se på alle andre som bada. Vi synes vi gjorde et klokt valg. Og endelig var det klart for litt frokost. Etter frokost ble vi kjørt til grenseovergangen til Chile. På vei til grensa kjørte vi forbi et sted hvor vi hadde de boliviske fjellene på høyreside, rett foran oss så vi fjellene i Chile og på venstre side kunne vi se argentinske fjell. Det var litt spesielt. Så vi har da altså sett Argentina da. Vi haar ikke vært der, men vi har sett det. Hehe.

Til tross for kulda er vi kjempefornøyde med Bolivia. Vi var der ikke så lenge, men syns vi fikk sett det vi hadde lyst til. Folka der var kjempesøte og hyggelige. Litt problemer med språket, men det gikk bra. Og litt forkjølelse fortjente vi vel.