Etter timesvis med kjøring kom vi til Adelaide, nærere sagt Glenelg - som er stranden til Adelaide. Det er ca.20 minutter fra sentrum. Vi la oss inn på det eneste hostelet som var der. Da vi ankom Glenelg fant vi et kart og så oss litt rundt. Det var sykt varmt når vi kom dit - det vil si - rundt 40 grader og skinnende sol. Vi var stråålende fornøyde - det betydde nemlig soling neste dag. Men der tok vi feil... Før vi la oss gikk vi ned til "sentrum" av Glenelg og hadde oss en liten øl før vi la oss.

Dagen etterpå våknet vi av at regnet traff vindusruten vår... Æsj! Nå begynner vi å bli kraftig lei av at det skal regne når vi kommer plasser. Tenk det. Marianne og meg kjørte inn til byen for å levere bilen, og da den var levert tuslet vi litt rundt i Adelaides gater før regnet satte inn for fullt. Vi ble så triste og leie at vi var på randen til å grine. Vi satte oss inn på en liten kafè og mens Marianne snakket med Per Sigve, såg jeg på bøker. Vi gikk oså rundt å så etter hostel i byen, men det viste seg vanskelig, så vi reiste med trikken tilbake til Glenelg.
Marianne og meg gikk oss en tur til Glenelg sitt museum - hvor de hadde en morsom utstilling av leker med "fortune". Vi såg også bilder og slikt fra den første bosetningen i South-Australia. I følge guiden på museet, var vi de eneste fra Norge som hadde besøkt museet. Hurra for oss!
På hostelet lagte vi meksikansk tomatsuppe med ikke helt-stekt hvitløksbrød. Bon Appetit! Etter den herlige middagen vår gikk vi i dusjen - som var felles for ca.40 stykker, og gjorde oss klar for å rocke Glenelg.
Da vi kledde på oss kom Security bankende på døren og skulle ta med seg vinflaskene våre - fordi det var ikke lov å ha alkohol på rommene. Så vi måtte begynne å drikke i baren nedenfor hostelet, men det var jo litt artig for vi ble kjent med mange rare folk. De første vi traff var en sørafrikaner og en kanadaier. Deretter fikk vi en australiener med i gjengen, så en til kanadier. Da vi kom ut tok Marianne med seg to briter. Vi gikk til The Grand - som for kvelden - spilte bare masse 90-talls musikk. Og det var sykt artig å svinge seg på gulvet til SpiceGirls. Og fordi jeg var så blid - visstnok- kom en dame bort med en rose til meg. :) Både Marianne og meg hadde en super kveld i Glenelg!

Dagen etterpå var det bare å pakke sammen sakene våre og reise til byen - hvor vi hadde bestilt hostel. Altså, enerom på hostel - med eget bad. Men dessverre var toalettet tett, så det ble felles toalett, igjen...
Vi fant oss tilrette og gikk i lenger opp i gata og handlet litt mat. Kyllingsalat stod på menyen. Herlig var den! Vi ble tilbudt cornflakes av en kanadier mot en boks salat. NEPPE! Vi spiste oss gode og mette, og hadde en liten hvil.
Britene Marianne hadde truffet tidligere hadde tilbudt seg å ta oss med til en WaterFall. Lite visste vi hva vi hadde i vente. Vi kjørte ti minutter utenfor Adelaide sentrum, til en liten plass hvor vi parkerte bilen. Haydn og Ross, som de het, tok oss med på en fjelltur på 4 kilometer - hver vei! Guri det var slitsomt, men da vi kom til toppen hadde vi klar og flott utsikt over hele Adelaide. Nydelig, og absolutt verdt strevet.
Da vi kom ned igjen, og kjørte tilbake, tok de oss med på Fringe Festival - som er en kunstfestival for de litt alternative. Stands med synske damer som vil spå deg i krystallkulen sin.
Da de hadde sluppet oss av var vi litt slitne, og vi spiste litt salat før vi tok en lur. Jeg var litt sliten og da Marianne og Hadyn skulle se på FringeFestivalLivet ble jeg heller hjemme. Marianne koste seg blant freaks and geeks.

Dagen etterpå var det strålende vær så vi reiste til Glenelg og la oss på stranda og solte oss. Endelig en dag vi skulle utnytte til sitt fulleste - altså slikke solk på våre bleike norske kropper. Vi lå i mange timer før vi bestemte oss for å kjøpe litt mat. Da vi satt å spiste på benken, i skyggen, kom Hadyn bort for å si hadet. Med seg hadde han en skjønn bamse til Marianne - siden det snart var Valentines day. Den var kjempeskjønn. Tenk om bare alle gutter hadde vært slik. Her kan norske gutter virkelig lære!! :) Etter det gikk vi tilbake til stranda og da klokka begynte å bli sent tok vi trikken tilbake til sentrum. Vi skiftet klær, tok en dusj og reiste ut og spiste dårlig italiensk mat. Da vi kom tilbake til hostelet var folkene godt i gang med å drikke, og siden vi hadde noen vinflasker igjen ble vi med. Men på taket var det kjedelig, så vi gikk ned og traff på den mest alternative kanadieren, som levde for surfing. 40 år gammel, bor på hostel, har ikke jobb og røyker hasj. Men han var ganske morsom, og større smil skal du lete lenge etter. En brite og to newzealedere kom og ble med de kule jentene fra Norge. Klokka ble meget, og vi la oss...

Dagen etterpå skulle vi dra med fly til Perth. Da vi stod opp laget vi oss frokost, pakket sekkene og bestilte taxi ut til flyplassen. Vi reiste ut tidlig, og tilbringte formiddagen på flyplassen før vi skulle lette.
Siden det var Valentine's day skrev Marianne og meg kort til hverandre og gav litt sjokolade som kjærlighet.
Så satte vi oss på flyet mot Western Australia - Perth.