Det neste eventyret på listen var kanotur på den oransje elven. Alle par fikk en kano hver, og i Caps og bikini padlet vi oss vei langs den flotte elven. Veldig morsomt men til tider litt scary i områdene med store stener og strømninger. Stenene la seg nemlig alltid foran kanoen vår og strømningene alltid på tvers. Dere kan derfor tippe hvem som klarte å snu båten 180 grader plask i vannet? Jo, det var Ida og Susanne som svømte hjelpeløst rundt i sjø gresset. Heldigvis var boksene våres godt lukket og tingene våres ble ikke våte. Det var til og med litt forfriskende med en dukkert ettersom vi hadde litt mangel på vann.

Etter et par vannblemmer og et dusin svinger til var vi fremme på campingområdet, nemlig en liten elv bredde/strand. Her tilbrakte vi natten med bavianer, røverhistoriene «based on a true story», til vår afrikanske padlesjef og hjelper Petrus, under åpen stjernehimmel.

Ved tilbakereisen sjekket jeg og suss lokkene på boksene våres tre ganger før vi dro ut på nok en padletur. Det viste seg at denne reisen var litt lenger enn gårsdagens tur og stadig flere strømmer og stener poppet opp. Til tross for dette fullførte vi med glans(kremt) selv om suss nærmest var i koma innen den tid og jeg hadde klart å opparbeide åtte vannblemmer. Til sammen hadde vi padlet 36km! Som plaster på såret fikk vi et godt hjemmesnekra måltid av Anel og tilbrakte resten av dagen ved poolen og baren. Alt i alt en super og minneverdig padletur vi sent vil glemme.

Dagens erfaring: Styrmann bak(Ida) og padlemaskin foran(Suss). Du kan kalle oss motorbåten.