De to siste dagene paa Koh Tao forsatte med mer dykking. Lordag dykket vi to dykk til 12 meter i tillegg til en masse "underwater skills". Etter denne paakjenningen var det klart for en 50 sporsmaals avsluttende eksamen, hvor vi begge bestod med glans. Sondag var det klart for siste dykk, der vi var helt nede paa 18 meter. Dykkingen var utrolig spennende, men ogsaa veldig skummel ettersom det var mange STORE, naergaaende fisker rundt oss. Vi er naa blitt Open Water Divers, og sertfikatet kommer i posten! Dette maatte feires, saa paa kvelden gikk vi ut aa spiste med gruppa vaar, for det duket for Timbuktu konsert paa stranden. Dette ble den storste festen som noengang har vaert paa Koh Tao, og naar 99% var svenske ble det hele veldig svensk.

08.00 neste morgen hoppet vi opp paa lasteplanet, og vi var klare for en 12 timers tur til Koh Lanta. Ettersom Koh Lanta er en oy utenfor Krabi, var planen naa aa dra til Phi Phi og Railey Beach paa Krabi, for vi tenkte oss nedover til Malaysia. MEN, under den noe omstendelige turen til Koh Lanta, rakk vi aa ta en titt i passet, hvor vi ble oppmerksomme paa at vi naa var illegale innvandrere. I passet stod det nemlig at visumet gikk ut 10.02, og ikke i mars som vi var sikre paa. (For noen der hjemme begynner aa svette, kan vi gi beskjed om at dette allerede er ordnet opp i). Etter en urolig natts sovn og en telefon den norske ambassaden, fant vi ut at vi maatte komme oss ut av landet saa fort som mulig. Vi booket raskt en busstur til Malaysia, og tok ut 4000 Bath (800 NOK) som maatte betales i bot paa grensa.
Onsdag morgen kastet vi paa nytt paa oss ryggsekkene og var klare for en 8 timers tur ned til Kuala Lumpur. Ettersom vi naa var klar over vaar status som illegale innvandrere ble det en lang tur med lite sovn. Planen var aa vaere framme i KL klokken 17.00, saa da vi ble satt av i Hat Yai klokken 13.00 og fikk beskjed om at bussen gikk videre klokken 17.00, ble vi rimerlig fortumlet! Resepsjonisten paa hotellet paa Koh Lanta hadde nemlig misforstaatt, og vi var ikke framme klokken 17.00 den samme dagen, men klokken 05.00 neste dag. Paa grensen la vi raskt alle kortene paa bordet og ble vist inn paa et kontor, hvor vi matte fylle ut noen papirer og betale vaar lille bot. Naar vi da kom tilbake paa bussen, var de fleste lei av aa vente og vi fikk en del blikk da alle hadde sett oss paa kontoret og hadde sine bange anelser. Klokken 03.00 ble vi hoistet ut av bussen og plassert paa gata med hver vaar sekk, og ingen anelse om hvor vi var. Av taxisjaafor fikk vi rede paa at vi naa var i Kuala Lumpur, og han kjorte oss til Chinatown hvor hotellet vaart, D'Oriental Inn, laa.

I dag var forste dagen i Kuala Lumpur, og vi har for det meste brukt dagen til aa bli kjent med byen og kollektiv-trafikken. Vi har tilbrakt store deler av dagen paa kjopesenteret KLCC, hvor vi fikk provd ut den nye valutaen. Da vi satt oss paa t-banen hjemover, fikk vi kjenne paa folelsen av aa ikke hore til. Det var ikke bare for oss det reiv godt i nesa, da vi stod som sild i tonne midt i rushtiden paa t-banen. Lyden av kvelte fnis og brekningslyder fikk oss til aa snu paa hodet og vi ble pinlig oppmerksomme paa at det ikke var currylukten de lo av, men vaar naturlige, norske melkelukt. Etter fem pinlige stopp ble enkelte svaert lettet da vi gikk/ble dyttet ut av vognen. Aldri le av andres kroppslukt/utseende eller latter, det kan faa den beste til aa ville grave seg ned i jorda!

Vi maa naa bli i Malaysia i en uke, for vi kan vende nesen "hjem" til Thailand, siden vi ikke faar visum for mer en to uker av gangen naar vi tar buss inn i landet. Vaare Thai-nummere virker ikke her, saa det er kun Pernille sitt norske nummer dere kan naa oss paa, 41630933.